POSITUR

Hanne B. Ramsdal

Hjem fra deg. Meg, deg, meg, deg. Hjem fra kjolene dine henslengt over sengen. Fra barfØtte skritt da t rne dine spredte seg mykt over gulvet, og gangen din duvet. Hjem fra syrinene dine i vasen p¬ bordet ved siden av askebegeret og tekannen. Fra foldene i pannen din, og den ivrige gestikulasjonen i armene dine som fikk stolen til ¬ knake lett under deg da du med et smil om munnen fortalte om elskeren, og jeg sperret blikket opp, om at alt var blitt avslØrt fortalte du, fremdeles med et smil om munnen, at du hadde rØdmet, og plutselig er det ¬ rØdme vakkert n¬r du har gjort det, tenker jeg og hØrte deg fortelle at du hadde - allikevel, selv om du rØdmet, tenker jeg, tatt p¬ deg kjolen din, sakte, og s¬ omhyggelig pakket tingene dine sammen, fØr du gikk ut med blikket rettet mot konen hans og beklaget hennes ektemanns oppfØrsel. For det var da hans ansvar, sa du, henslengt i stolen. Og jeg nikket. Dessuten er den beste m¬ten ¬ redde seg ut av kinkige situasjoner p¬, ¬ overraske, sa du. Ja, sa jeg. Om man har mot, om man er kvinne som deg og ikke snart i Indian summer som meg, tenker jeg p¬ vei hjem fra deg, fra nattbordet med marmorflaten, fra brevene du har f¬tt sendt fra utlandet som s¬vidt stikker ut fra dagboken din.

Det var du som sa det til meg, at akkurat som varmt sommerv r plutselig kan sl¬ ut som Indian summer om hØsten, ville jeg f¬ min sommer, min kvinnekropp, kanskje snart og plutselig, og om det var litt senere enn andre, s¬ ville det jo v re min egen gryende Indian summer, helt utenom n¬r andre hadde sin. Du gjorde alltid tingene mer spennende. Ikke guffen pubertet med Ønsket om ¬ fullendes. Men midt i en het og gryende Indian summer skulle det bli. Og akkurat da du sa det, var det skjØnnhet ¬ v re meg, sitrende fordi du bar alle forklaringene. Du visste til og med, som et orakel, alt hva den gutten jeg var forelsket i tenkte. Han hadde selvfØlgelig betrodd seg til deg, sa du, som var du fylt av alle verdens hemmeligheter som var viktige ¬ v re taktisk med. â, sa jeg, og s¬ mot fotografiet av deg og en mann. V¬rdag. Brostensbelagt gate. Vinden bl¬ser i h¬ret ditt. Det er bustet, vakkert, viltert bustet. Og dere har sorte frakker p¬, og han holder armen rundt deg. Noen har berØrt deg, tenkte jeg, og smilte nysgjerrig. Hva sa han da, spurte jeg forsiktig. Og bare fordi det var deg som fortalte om ham, ble jeg enda mer forelsket, tenker jeg, plutselig fortvilet, for tenk om ikke min kropp blir litt kvinne fØr neste hØst eller neste der igjen, jeg som skal g¬ p¬ samme skole som ham denne hØsten, og han som hadde sagt til deg at bare jeg ble litt kvinne, ville han komme, tenker jeg p¬ vei hjem fra deg. Hjem fra ballettskoene som henger p¬ veggen din. De har den samme matte rosatonen, ballettskoene som nattkjolen din. Blek silke. Som strØk seg langs huden p¬ armene mine da du klemte meg, da h¬ret ditt kilte kinnene mine, da jeg skulle g¬. Da jeg fanget lukten din som streifet meg i en rask berØring. Bl¬ syriner. SØt tobakk. Sterk te. Hjem fra ditt rom. Det rommet som en gang skal bli ogs¬ mitt.

Alle lydene du lager mØter Ørene mine. Ogs¬ det lille smattet ditt som kommer n¬r leppene dine ¬pner seg og glippen mellom fortennene dine kommer til syne. N¬r setningene myldrer ut i toneleier som er overraskelser, de strutter, de er godnatthymner, de er hele verden, de er Øyeblikket fortettet. De er deg, og de skal bli mine og bli meg. Det du drØmmer om natten skal bli mitt. Og skriften din. Streken i tegningene dine. Lukten din. Og virkeligheten din skal jeg eie, om en stund. Og gr¬ten din, kom du til ¬ vise meg da jeg fikk sove i sengen din i natt. Ligge i det blØte sengetØyet ditt med sØvnige Øyne som s¬ seg omkring, halvt stj¬lent, for blikket mitt var tyvens. Og jeg var s¬ n r kroppen din at kunne jeg kjenne de Ørsm¬ h¬rene p¬ armene dine mot min egen arm hver gang du snudde p¬ deg halvt i sØvne. Og jeg ville lytte. Lytte til dine spor. Ikke sove, men ikke puste for hØgt s¬ jeg vekket deg.

Du s¬ p¬ meg, plutselig. F¬r du ikke sove, spurte du. Nei, nØlte jeg. Har du ligget og tenkt, gjespet du og s¬ p¬ meg gjennom rommets halvmØrke. Og spØrsm¬let ditt gjorde alt iherdig trangt innunder pusten i brystet mitt, men som om du visste at jeg ikke kunne svare da, strakte du armen bakover i en leken bue og fant fyrstikker ved siden av den rØde dagboken p¬ nattbordet. Du tente stearinlyset og jeg s¬ p¬ skoene som hang p¬ veggen over sengen. Sammenbundet med en tilsynelatende tilfeldig knyttet slØyfe. Har du danset i de skoene, spurte jeg. Nei, ikke jeg. Du hadde st¬tt bak scenen. Som liten pike gjemt bak dette lange sorte teppet som hang fra skinner hØgt der oppunder taket, fortalte du med en sigarett i munnviken.

Om bare vi kunne kunne sitte hele livet s¬nn i nattkjolen midt p¬ natten med stearinlyset og historiene dine som tar meg med ut i verden, til elskeren, til kj rlighetshØsten, til sitringene, tenkte jeg, og til operaen. Da du hadde sett p¬ danserinnen. Moren din. Du s¬ muskelsammentrekningene hennes, du s¬ arabeskene hennes, du s¬ hjertet dunke. Og du visste pusten hennes. Jeg s¬ smilet, fortalte du, mammas smil og skinnet i Øynene. Og skoene de trippet ikke, de svevet, mamma svevet i den grØnne alvedrakten, hun var s¬ vakker mamma, og hun var i piruetter mens jeg holdt om min egen kjolekant, fortalte du, men mammas ballettsko var rØde ytterst p¬ tuppen, sa du stille fØr stemmen din stanset.

Du tØr ¬ stanse, tenkte jeg og s¬ p¬ deg. Rynket pannen min og knep Øynene sammen. Hva vil du jeg skal si, tenkte jeg. Hva ville du svart om du var meg? Det blØdde fra skoene, sa du, og mamma smilte helt til hun kom inn bak teppet der jeg sto og bet p¬ leppene mine. Hun kastet seg gr¬tende ned p¬ gulvet. Og publikum klappet. Hun rev av seg skoene. Og applausen fortsatte. Hun kysset meg p¬ pannen. T¬rene hennes klØdde p¬ huden. Salte, fortalte du meg. Hun smilte igjen, fortalte du, hun smilte helt til dere kom hjem. Hun snakket aldri mer om det, mamma. Aldri spØrsm¬l. Aldri svar. Bare smil. Det var det som gjorde vondt - de innpakkede smilene. S¬ reiste du deg i sengen med dine t¬rer fra dine Øyne, og tok ned skoene fra veggen. De var fremdeles flekkete, og du strØk h¬nden din over det blØte stoffet. Fortell mer, sa jeg med Øynene mine. Gi meg alle bildene dine, tenkte jeg. Du vet ikke hvorfor. Og du fortalte at du hadde st¬tt opp om natten. Du hadde forsØkt ¬ vaske bort blodet, men det spredte seg utover skoene. Og du hadde malt dem rØde ballettskoene, s¬ ikke lengre blodet kunne komme til syne. Men farvene prellet av. Vannfarver fester seg ikke til ballerinaens sko. Bare fØttenes spor fra innsiden setter fra seg merker. Og stØrknet blod, fortalte du meg. Jeg nikket og rØrte ved t¬rene p¬ h¬ndbaken din.

Da visste jeg gr¬ten din. Du lytter s¬ fint sa du. Synes du det, svarte jeg.

Tidlig morgen. Ingen mennesker ute. Saften fra syrinene stikker sØtelig mot tungen min n¬r jeg putter den lille stilken mellom leppene og sutter og lener meg mot grenene fra busken. Bladene kiler kinnene mine akkurat som h¬ret ditt gjorde da du klemte meg. N¬ er det meg, og huden min er meg. Den er mØrkere enn din hud. Du er blekere. Mykere. Jeg har klØe p¬ huden. Skorper og klØe under kl rne. Jeg lo av det, vi lo av det sammen. Hvem kan ta p¬ meg n¬r huden er s¬ ekkel, tenkte jeg midt i latteren som plutselig ville kunne bli gr¬t, og jeg kan ikke gr¬te n¬, tenkte jeg, de t¬rene som ville komme er for mye meg. De dirret bak Øyelokkene, t¬rene, og hvorfor skal det presse s¬ mange t¬rer s¬ plutselig for s¬ lite ¬ gr¬te over? Bare skorper og klØe. Du har ikke klØe. Ikke klØe, men fregner. Stjerner p¬ kroppen din. Din stjernehimmel n¬r du st¬r naken i mØrket. â v re deg m¬ v re som ¬ flyte i det rolige havet om natten og se p¬ stjernene, og kjenne at de speiler seg mot huden din. â v re alene, ¬ v re fylt av sin egen tanke, av din plass for deg.

Snart skal jeg ogs¬ fortelle s¬ fint som deg, og gr¬te like fint som deg. Jeg skal dit du er. En dag skal jeg bli deg sammen med andre mennesker, mennesker jeg skal komme til ¬ mØte, mennesker du ikke m¬ vite om. Da skal jeg eie din rØst, s¬ dine ord kan stemme gjennom mine. Etter at jeg har kapslet bevegelsene dine i kroppen min. Og andre mennesker skal tenke, n¬r de ser meg: Jeg vil ha den rØsten, det uttrykket!

Bl¬ lukt mellom hendene. Kvaster fra et stort tre. P¬ vei hjem fra deg. Meg, deg, meg, deg. Du har detaljene og minnene. Jeg har observasjonen.

Opplest p¬ Volap½k 28. september 1997.