 |
|
|
|||
| Høy temperatur i Bayreuth | |||
 Christoph Schlingensief: holder temperaturen oppe
Se forøvrig Kulturspeilets oppslag om årets festspill: |
Temperaturen er høy i Bayreuth. Allerede nå, i Wagnerfestpillenes første uke, er det fullt slagsmål mellom hovedpersonene. Dagens aviser i Tyskland kan berette om stort rabalder mellom instruktør, sangere og festspillsjefen selv, Wolfgang Wagner.
Det startet allerede før premieren på årets nyinnstudering av Parsifal. Hovedrolleinnehaveren Endrik Wottrich gikk offentlig ut og tok avstand fra innstuderingen av det stykket han var med i. At det skjedde før en premiere er i seg selv uhørt, men i etterkant ser vi at det var bare for å slippe ut litt luft. For temperaturen er høy og de fleste har en mening om det som foregår i Wagner-hovedstaden. I tiden etter premieren har det kommet det ene rasende utfallet etter det andre. Endrik Wottrichs friske uttalelser ble etterfulgt av beskyldninger mot instruktøren for å være 'rasist' og 'nazist'. Instruktøren Christoph Schlingensief har på sin side uttalt at han har tatt inn over seg at tenoren vil ha et Tyskland som er helt 'rent'. Han har festet seg ved at hovedrolleinnehaveren har bemerket at 'negre' er å finne blant statister og kor. Christoph Schlingensief har lagt regien slik at den er mer universell enn tradisjonen tilsier og bruker tegn og symboler som mer peker mot Afrika og Nepal enn middelalderens Europa. En slik oppsetning synes derfor Wottrich er 'pinlig for Tyskland.' Men de friske uttalelsene fra instruktør og hovedrolleinnehaver var for ingenting å regne før herr Wagner selv (den høyst levende sønnesønnen) lot høre fra seg. Fra sin posisjon som festspillsjef lot den vitale 80-åringen verden få vite at han finner Christoph Schlingensiefs forslag helt 'uhørt'. Og da sikter han ikke til den lille friske fighten mellom de to om Parsifal, men instruktørens kanskje lite velvalgte ord om 'at gi meg 20 000 Euro og jeg skal lage en bedre produksjon for video.' Han mener at med tilstrekkelige midler kunne man få en videoteknikk som verden aldri hadde sett maken til. Kanskje er Christoph Schlingensiefs ord mer i samsvar med allfaderen selv, Wolfgang Wagners bestefar, som revolusjonerte teknikk og oppfatningen av 'hvordan det skulle være' med sin Gesamtkunst. Wolfgangs lakoniske kommentar er at 'enhver får si hva han vil, men det finnes grenser.' Og der har vi det gående igjen. Siste ordet er sikkert ennå ikke sagt for festspillene har ennå over tre uker med høyspente nerver igjen. Det vibrerer sterkt i Sør-Tyskland i disse tider, og det er faktisk et tegn på at festspillene er mer levende enn kanskje noengang før. Den nye regien til Parsifal fikk stort sett god velkomst. Mange registrerte at Pierre Boulez var tilbake i orkestergraven som han var for førti år siden og at han på ingen måte har moderert sitt forhold til en tradisjonell Parsifal. Han følger fortsatt Wieland Wagners oppfatning av en langsom gjennomnføring av denne operaen. 'Det vil bli altfor nazistisk' skulle Wieland, Wolfgangs eldre bror, har sagt til ham for førti år siden, uten å vite at han dermed gikk rett inn i en diskusjon mange tiår etter sin død hvor broren tydeligvis ikke er helt enig. Og vi skal heller ikke unnlate å nevne at unge Schlingensief flørter åpent med Wolfgangs datter Katharina som kommende festspill-leder: 'Hun er superintelligent, 'eine wunderbare Frau', og opplagt den riktige for Bayreuth'. Christoph Schlingensief har allerede markert seg som en av Tysklands mest lovende unge instruktører. Han har særlig gjort seg bemerket på Volksbühne i gamle Øst-Berlin hvor han også har fått satt opp egne stykker. Ellers er det mest Shakespeare han til nå har jobbet med. |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
