|
 |
 |
 |
|
|||
Med frihetsoden inn i neste årtusen |
|||
|
Du finner omtaler av innspillinger av denne symfonien i Kulturspeilet: Påskekonsert med Staatskapelle Dresden (og Solveig Kringlebotn) |
Mens norske og engelske fjernsynseere nøyer seg med den lettflytende delen av Wien og Johan Strauss ved nyttårsskiftet, er tradisjonen en langt annen i sentrale deler av Europa. Her er det Beethovens niende symfoni som med tyngde markerer inngangen til det nye årtusenet. Det har i mange år vært tradisjon å framføre Beethovens symfoni i forbindelse med årsskiftet. Særlig i Tyskland har denne tradisjonen stått sterkt i årene etter siste verdenskrig. Framføringer av symfonien har fått større mening etter oppløsningen av staten DDR. Det var nettopp denne symfonien og Kurt Masurs modige opptreden som leder for Gewandhaus-orkesteret i Leipzig som ga opprøret mot den autoritære staten innhold. Symfonien er ikke bare Beethovens største og mest betydningsfulle verk. Den bruker også Schillers tekst Ode an die Freude som gjennom sin hyllest til 'gleden' i alle år er blitt oppfattet som en frihetssang. Også arbeiderbevegelsen i Norge gjorde bruk av en norsk oversettelse av denne som kampsang i sine første år. '....alle mennesker blir brødre..' - disse ordene har like sttor kraft i dag som for to hundre år siden. Mange oppfatter også Beethovens symfoni som et av årtusenets største musikkverk, viser en leserundersøkkelse i tidsskriftet Classic CD nylig. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
