|
 |
 |
 |
|
|||
Shadowgraph |
|||
|
|
Teet Kask, til daglig danser ved Nasjonalballetten, har de siste 6 årene også arbeidet med å koreografere prosjekter og bestillingsverk, det lengste hittil av en halv timers varighet. Dette er første gang han har i samarbeid med danserne arbeidet frem et verk på ca. en time. Dette prosjektet er også i samarbeid med fotografen Knut Bry og komponisten Erik Wøllo. Kask som har klassisk bakgrunn har i denne forestillingen benyttet dansere med variert trening, klassisk og moderne, og koreografien er også i dette spennet. Forestillingen er satt sammen av en rekke mindre sekvenser, enkelte med et visst handlingsmønster, andre rent abstrakte. Danserne, to menn og tre kvinner, fremtrer både i solopartier, pardans, men mest i individuell- og paralelldans. Enkelte partier har serier med enkle bevegelsesmønstre som repeteres. Andre er mer komplisert bygget opp og har finurlige og spennende overraskelsesmomenter. Spesielt sekvenser som viser dansernes plastisitet i skulpturelle bevegelser er fascinerende visuelt. Danserne er uhyre dyktige, og mestrer de ulike uttrykkene. De har alle en personlig styrke i sine uttrykk. Det som blir noe tamt er sekvenser som er maskinelt repeterende. Balletten åpner med en filmsekvens med et barn som løper, projisert rett på gulvet. I enkelte sekvenser brukes film til et variert uttrykk av mønstringer på gulvet. Dette gir tildels en visuell spenning, men blir ikke utnytttet godt nok. Lydcollage/musikk varierer fra klassiske strykere til lyden av sirkelsag og 'slåing' på metallgjenstander. Disse og andre lyder er påtrengende på en avsporende måte og fører til irritasjon og intenst ønske om at det snart tar slutt. Det er en hvile i de partiene med seriøs musikk og middelaldersang og lyder av susing og rislende vann. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
