|
 |
 |
 |
|
|||
Lansering på kanten |
|||
|
Se også:
|
Plateselskapet EMI lanserer nå den finske fiolinistinnen Linda Brava innternasjonalt. Kulturspeilet bringer egen omtale av hennes debut-CD, og vi har delte ting å si om den. Men vi ikke mye godt å si om lanseringen. Den 29 år gamle Linda Brava er kjent som den tidligere Linda Lampelius, forsidemodell i Playboy og gjestestjerne i en kommende episode av TV-serien Baywatch. Der spiller hun forresten en ung fiolinist, og intet skulle være galt med det. Selv om vi synes lanseringen er mindre pen må vi likevel understreke at det er universer mellom Playboy-bildene fra to år tilbake og EMI's markedsføring av den unge finske damen. Men om EMI holder seg unna pupper og lår, er de likevel ikke så veldig forskjellige - i innhold. Da vi fikk EMI's reklamebrosjyrer i posten var omtrent det eneste vi registrerte at her hadde hun klær på seg. Fotograferingen var spekulativt dusete, i flere av bildene framsto hun med slørete Lolita- trutmunn. Faktisk vil vi si at Playboy var ærligere; der ble i hvert fall ingen ting skjult. Det er ikke noe lummert ved det. Det er myten om ex-nakenmodellen Lampenius som EMI her bevisst utnytter. Visst er hun fager å se på: høy, nordisk sval og lys - og slik utenpåliggende prakt får visstnok ting til å røre på seg hos middelaldrende menn. For det skal ikke nektes: fiolinspillende unge damer slår an strenger som kan få produktet til å selge, folk til å kjøpe CD'er - eller sagt på en mer direkte måte: menn i den rette alder til å gå fullstendig i spinn. Vi har sett slikt før og har for tiden også en ung engelsk fiolinspillende dame som er utsatt for samme bambino-markedsføring. Selv om hun ikke har latt seg avbilde på forsiden av Playboy trer Vanessa Mae fram for oss avbildet i våte tettsittende tekstiler. Vi vil gjerne minne om følgende: da unge Anne Sophie Mutter sto fram for verden som tenåringsvirtuos under Karajans beskyttende vinger fikk hun i løpet av de kommende år ødelagt en del av karrieren. Årsaken var - hvor merkelig akkurat enn det kan høres i dag - at hun hadde blottet sine nakne skuldre på enkelte konserter og latt seg avbilde med skuldrene utildekket. Bildet av Mutters skuldre er i bruk den dag i dag - og vi kan ikke se noe galt i det. Men den gangen forårsaket det faktisk høylydt mumling om at det kroppslige var viktigere enn det musikalske. Det la skjær i veien for karrieren til en lovende fiolinist som i etterkant har vist seg å være en av vår tids mest seriøse utøvere. Hun fikk det renomeet knyttet til seg at hun var spekulativ og utnyttet seg av utenommusikalske ting for å bli kjent. Senere spinnet tysk presse videre på dette og laget en image av henne som kald, menneskefjern og utnyttende. Kanskje hun er det - privat. Men for alle oss som fikk oppleve henne på store konserter i året som gikk, alle hennes CD-utgivelser og fikk møte henne utenom podiet, sto hun fram på en langt annen måte enn det bildet som var tegnet av henne. Mytene sto ikke i forhold til realitetene. Og virkeligheten var at hennes Beethoven-maraton var noe av det viktigste som skjedde i musikkåret 1998. Linda Brava er en god fiolinist. Hun var lovende før Playboy og amerikanerne grep fatt i henne. Nå er hun tilbake der hun skulle vært for flere år siden før Baywatch og nakenfotografering kom inn i bildet. Hun har muligens satt en fiolinistkarriere atskillige år tilbake i tid. Selv sier hun at hun holder musikken langt unna fotomodellkarrieren. Om hun er innstilt på det - har plateselskapet forstått det? Hvis hun er på det sporet hun bør være - og noe av det hun gjør på CD'en tyder på det - bør hun sette strenge grenser for sitt fortsatte samarbeid med de halvgamle grisene hos EMI. Og til seg selv: hun spiller fiolin. Dermed basta. Det meste annet er uvedkommende. |
||
Kjell Moe