(artikkel lagt ut på nettet 16.3.2001) av Lisbet Jarto og Kjell Moe DDR Fram med latex og syngedamer med bar rygg, foto: Lisbet Jarto Norwegische Superknüller, fra lanseringsshowet på Nye Cosmopolite, foto: Lisbet Jarto Forhenværende og henrivende DDR, den siste østeuropeiske bastion i hjertet av vår verdensdel, står som et symbol på vår uttalte misjon om å bringe Øst-Europas sjel og egenart tilbake til mer sentrale strøk etter Berlinmurens tragiske endelikt. Og lite om noe er vel mer naturlig enn å rotfeste Saken her hjemme i fedrelandet, hvor østeuropeisk tankegang, mentalitet, kultur, mat og drikkevaner så godt harmonerer med tyske tradisjoner. Lokalet (Nye Cosmopolite) egnet seg ypperlig til denne formen for arrangement - Oslos desidert gråeste og mest slitne utested som holder til der det var misjonshotell før i tiden - det gav tunge assosiasjoner til tilfluktsrom med elementer som rå betong, grå nålefilt, trøtte vegger, lite lys, tysk øl i plastglass og servering av griseknoker med bare knoker. Storskjermen viste diverse klipp fra tyske informasjonsfilmer, gamle TV-program, deriblant 'nyheter'… DDR-kulturen er blitt et kultbegrep i Tyskland etter murens fall. Med dette menes alt hva den gamle kommuniststaten sto for av betong, gråhet og kjedsomhet. Her skal man ikke ha markedsstyrt glattslikkethet i beste kapitaliske ånd, nei fram med respatex, køer, lunkent øl og rett og slett uvennlig og surhet fra det som måtte være av betjening, hvis de er der. Kultfenomenet feier inn over Norge, med en spesiell vri. Starten på¨showet var upåklagelig treig. Og vi kjedet oss. Og vi kjedet oss…og så på 3Sat og Derrek, mens det langsomt tøyt inn folk. Alt var egentlig akkurat slik det skulle være. Ein ­ Zwei…Test. Test. Test. DREI. Introen var høy og skurrende…og etter oppfordringen til å få opp Berlinmuren igjen, slapp musikken løs: DDR med Norwegische Superknüller (= superhits) anført av Atle Antonsen, Johan Golden og Berit Boman, kjent fra TV og som stuntreportasjer. En musikalsk reise gjennom norske superhits kokt i velbøyet høytysk verbalfett og dandert på et speil av skummende bayermentalitet og indoktrinerende rock...er karakteristikker de gir seg selv. Oversettelsene til tysk er fremragende og hever den originale teksten til høyder uten like. De blir jo slagere alle sammen. Bare hør på refrenget til Pysjamassangen (Tøff i pysjamas - deLillos) : Hier kommt der Doofe Doofe Doofe Doof. Ach ach, ja, ja. En traver som Knutsen og Ludviksens telefonsang blir oppdatert helt inn i vår mobil-tid. For ikke å snakke om den friske oversettelsen av Fjellvettreglene (som tidligere ikke har blitt gjort tilgjengelig for tyske turister ) med musikk inspirert av Tsjaikovskij. Eller en popklassiker som Oliver (Kruse/Skorgan) som virkelig svinger: Tanz mit mir Oliver Oliver. Og hva er det så galt med å synge på tysk, egentlig. Vi synger jo på engelsk hele tiden... Ikke vet vi hvordan det vil gå med broleggingen av den åndelige autostrada mellom Norge og Øst-Europa, men et hederlig forsøk var det. Og ellers urimelig gøy. Vi sier gjerne Vielen Dank - og Lykke Til! Wir sind auf dem Internet, so klar… (DDR.no)   Lisbet Jarto og Kjell Moe