| Det er ikke bare Oslo-filharmonien som opplever skifte av sjefsdirigent dette året. I den internasjonale dirigentverdenen vil året 2002 preges av store forandringer. Først og fremst vil Berlin-filharmonikerne skifte sjefsdirigent. Claudio Abbado vil trekke seg som orkesterverdenens primas inter primas og overlate posten til Simon Rattle. Sistnevnte var i 20 år sjefsdirigent for City of Birmingham Symphony Orchestra, en posisjon og en innsats som på mange måter kan sammenliknes med den Mariss Jansons gjorde i Oslo.
Begge hevet et middels byorkester fram til å bli et orkester av ypperste verdensklasse. Oppskriften har vært nitidig slit og hardt arbeide. Mens Rattle på sin side sa nei til å spille 'populærmusikk' som Tsjaikovskij var Mariss Jansons' sitt knep å spille inn samtlige av hans symfonier på begynnelsen av 80-tallet, innspillinger som ble kåret som de beste som noengang var gjort av disse symfoniene.
Orkesteret fra Birmingham tok over Oslos plass på listene til EMI da innspillilngsrekken med Oslo-filharmonien tok slutt etter kontroversene om Brahms-satsingen (og da hadde Oslo satt uoffisiell verdensrekord i antall innspillinger over kort tid for et spesielt plateselskap).
La oss også ta med at Mariss var inne i bildet da ansettelse av ny sjefsdirigent for Berlin-orkesteret var aktuell. Offiselt ble han innstilt som nr. 3, etter Rattle og Daniel Barenboim. Men orkesteret ønsker å holde fast i Mariss og han er ofte å finne på podiet i Philharmonie og på deres turneer.
Claudio Abbado tok over etter legendariske Herbert von Karajan og har oppplevd i løpet av sin tid at orkesteret er blitt skiftet ut. Det er nå så å si ingen tilbake som har opplevd den store Karajan direkte.
I Oslo overtar André Previn. Han har tidligere vært sjefsdirigent for London Symphony Orchestra som Abbado etter ham. Han har også ledet Pittsburgh Symphony Orchestra som Mariss Jansons leder i dag.
Vi oppplever at det meste går i ring, for i Pittsburgh har vi også hatt Lorenz Maazel som sjefsdirigent. Han skal nå overta New York Philharmonics hvor Mariss Jansons også var sterkt inne i bildet med prøvedirigering i fjor høst. Han fikk ikke jobben fordi han i de to prøvedagene holdt orkestermusikerne hvert eneste minutt han hadde til rådighet: 'Jo bedre et orkester er, jo mer må man øve,' sa han, mens konkurrenten ga orkesteret fri etter å ha hørt dem i en time. Selvsagt ble det store presseoppslag og hard kritikk av overbetalte og late orkestermusikere i denne saken.
La oss også få med at Maazel overlater sjefsdirigentstillingen ved Bayersk radio symfoniorkester til Mariss Jansons.
Kurt Masur slutter i New York og feires i disse dager av new york'erne for sin innsats. Ved hans gamle orkester Gewandshausorchester i Leipzig kommer Herbert Blomstedt som også ledet Oslo-filharmonien på 1960-tallet, til å slutte. I hans sted er fra 2005 ansatt Riccardo Chailly som har ledet Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam i femten år.
Hans forgjenger i Amsterdam var Bernhard Haitink som nå slutter ved Covent Garden-operaen i London og overlater roret til Antonio Pappano, tidligere sjefsdirigent for operaen her hjemme. Sistnevnte hadde sett seg ut jobben i Oslo hvis ikke André Previn ble så overentusiastisk for orkesteret. Men Pappano er ennå ung.
I Boston slutter Seiji Ozawa etter like lang innsats som Rattle i Birmingham og Mariss Jansons i Oslo. Han etterfølges av James Levine som dermed sier farvel til München-filharmonikerne men beholder sin stilling ved Metropolitan.
Ozawa blir ny sjefsdirigent ved Wien-operaen, en stilling som i praksis betyr at han også blir sjef for Wiener-filharmonikerne som egentlig er dette operahusets orkester.
Hva mer? Jo, Riccardo Muti ved La Scala ser ut til å fortsette sin stillling der. Det samme gjør Daniel Barenboim ved statsoperaen Unter den Linden i Berlin. Han kan nettopp se tilbake på en vellykket Wagner-maraton hvor samtlige av den store mesters ' voksne' operaer ble oppført to ganger.
Og Valery Gergiev ved Mariinskij-teatret i St. Petersburg har hendende fulle med dristige planer om å bygge ut det ærverdige gamle teateret. Han er samtidig drivende kraft ved 'Hvite netter'-festivalen i juni, leder store og omfattende turneer med sitt ensemble verden rundt og er første gjestedirigent ved Metropolitan-operaen. Og glem ikke at han også er sjefsdirigent for Rotterdam-filharmonikerne.
Her hjemme har Daniel Harding i Trondheim sluttet og Simone Young i Bergen er inne i sin siste seong. Hun etterfølges av Andrew Litton, en av USA's kommende unge orkesterledere, og hun vil ha mer enn nok på gjøre med sine engasjementer ved Covent Garden og som sjefsdirigent for operaen i Australia.
I Stavanger har det skjedd revolusjonerende forandringer. L'ensemble Intercontemporain har nettopp avsluttet første fase av sitt nye samarbeidsskap med orkesteret og vi venter oss mer av dette orkesteret som også har knyttet til seg Philip Herreweghe.
På Den Norske Opera har Olaf Henzold kunnet notere seg for sin første sesong som operaens sjefsdirigent.
|
