|
 |
 |
 |
|
|||
Skjendig spill om operaen |
|||
|
|
I disse dager foregår et skjendig spill om vår framtidige opera. En allianse mellom Frp., kulturpolitikere i Høyre og NRK har oppstått og har fått anledning til å breie seg med store oppslag med primitiv kulturhets. Det skrikes opp at det nye operabygget skal koste mer enn dobbelt av hva det er anslått i den foreløpige rammen. NRK's hoffreporter Jon Gelius får anledning til å utfolde seg i beste sendetid på Dagsrevyen med å henvise til nye tall og blir entusiastisk heiet på av en Carl I. Hagen og Siv Jensen som, snakker om sykehjemsplasser og statlige organer som bør nedlegges. Dessverre blir dette backet ukritisk opp av kulturpolitikere i Høyre. For partiformannen befinner seg i helikopter på vei til Wagner-forestilling ved Semper Oper i Dresden. Operabyggets endelige kostnadsramme har aldri vært lagt fram for eller vedtatt av Stortinget. Det er bare et foreløpig anslag man har arbeidet etter. Det skal ikke mye fantasi til for å se at det foreløpige anslaget ikke kan holdes. Dette har flere grunner og kan ikke komme som noen overraskelse. La oss minne om: Det var daværende kulturstatsråd Anne Enger Lahnstein som fikk manøvrert fram et levedyktig vedtak om bygging av nytt operahus etter at Torbjørn Jagland hadde rotet vekk en utsettelse et år. At man måtte gå fra den nesten selvfølgelige løsningen om Vestbanetomta til fordel for Bjørvika, er en annen sak. Men med Bjørvika oppsto ekstra problemer som har en samlet kostnadsramme langt utover det dobbelte av det opprinnelige anslaget. Først og fremst i problemer med omlegging av veitrafikken. Det sier seg selv at man kan ikke bygge ny nasjonalopera midt i et veikryss og at man må finne en løsning på veiproblemene. Dette har veibyråkratene behendig grepet og sørget for å blokkere muligheten for en løsning til kanskje et par tiår etter operaens åpning. Hvis de ikke får noen milliarder eksta. Der i gården er det drevne folk i busjettspillet. Dernest beveget man seg ut på gyngende grunn bokstavelig talt. For bunnforholdene i Bjørvika er høyst usikre og man vet ikke hva som kommer fram av årtiers dritt i det området hvor Norges største skipsbyggeri i mange tiår rådet grunnen. Jens Stoltenberg gjorde et prisverdig utstpill angående de budsjettkåte veibyråkratene. Han inviterte de andre politiske partene til å finne en straksløsning ut fra målsetningen om at operabygget måtte åpne i 2007 uten støyende og sjenerende motorvei rett utenfor. La oss håpe at den mannen ikke er blitt så lei av politikk de siste dagene at han gir opp i å rydde opp i de verste fadesene. For det siste angrepet mot nytt operabygg er det groveste til nå. I siste instans kan det sørge for å velte hele den nye nasjonaloperaen. La oss bare se hva som har skjedd i våre nærmeste nordiske land. I Gøteborg fikk man for få år siden reist en opera til en halv milliard. Bygget ligger lekkert til ved havna i Gøteborg. Kostnadene ble så små fordi det lå også lokalpatriotisme og lillebrorskomplekser overfor Stockholm i det. Men operaen er gledelig sett med norske øyne: bare få timers biltur fra det sentrale Østland, med norsk sjef og utsmykket av kunst av Bård Breivik. Men ulempene ser vi nå: til en halv milliard er bygget publikumsmessig blitt for lite. Og det befinner seg dessverre midt i et veikryss. I Finland fikk man midt i den verste krisa som har rammet Finland den siste halvdel av forrige århundre reist en ny nasjonalopera som er mer enn praktfull. Den har forent finsk arkitektur med god plass og en storslått beliggendehet midt i sentrum. Men også her så vi det samme som nå er i ferd med å skje i Oslo. Under byggeprosessen sprakk alle rammer og kostnadene så ut til å bli altfor store. Da gjorde politikerne det ulykkelige vedtaket om å sløyfe en halvmeter på grunnforholdene. De sparte noen hundretusener men sørget for millioner i merkostander i årene som fulgte. For denne løsningen umuliggjorde rasjonell daglig drift av operaen. Man kunne ikke kjøre ned kulissene til kveldsforestillingen i kjelleren. I stedet må den rigges ned på tradisjonelt og gamnmeldags vis, stables på lastebiler og kjøres vekk til lagring i et leid lokale på byen. Og så tilbake samme vei på ettermiddagen. Slikt koster. Og tar tid og fleksibilitet. Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen. Faren for at det samme i beste fall kan skje i Oslo, er nå sterkt overhengende. Selvfølgelig vil det nye operabygget koste. Vi vil si, gjerne en milliard for mye enn én for lite, slik som i Helsinki. Dette er skrevet bare timer før vi begir oss bort til premieren på Lohengrin på Youngstorget. La oss bare minne om at Wagners aller største verk aldri ville sett dagens lys hvis det ikke fantes noen som var villige til å spandere noen 'milliarder' på et operabygg. Kanskje ville noen kalle Ludwig II og hans Bayreuth-eventyr som et forvarsel for den senere galskap som utviklet seg i hans hode. Men la oss stille det krav til våre politikere at de beholder hodet noenlunde kaldt i dagens situasjon. Rettelse:
Vi skrev at Høyreformann Pettersen var på vei til Wagner-forestilling i Dresden. Dette er ikke riktig. Helikopteret har landet, og han vare på Wagner-forestilling på Den Norske Opera sist lørdag. Rett skal være rett. |
||
|
Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no
|
|||
