Carmen i Coliseum
John Tomlinson i Boris Godunov ved English National Opera
Fra Rigoletto, en av operaens aller største suksesser
|
Den engelske nasjonaloperaen virker nå helt lammet. De siste månedene har vært preget av stor turbulens, streikeaksjoner fra koristene og avlysing av forestillinger. Det blir ikke bedre at huset de holder til i, Londons største teaterhus Coliseum, holder på å ramle fra hverandre. Nødvendige arbeider er nødt til å bli utført og huset stenges fra i sommer for restaurering.
I helga ble det kjent at operaens musikksjef Tony Legge umiddelbart forlater sin stilling. Han gjør det fordi han nekter å være med på styrets vedtatte spareplaner som vil ramme operaens virksomhet og kunstnerisk personale svært hardt.
Men det er ikke bare kor, musikere og sangere det går utover. Øvrige avdelinger vil også må tåle innskrenkinger. Dette har ført til at operaens rengjøringspersonale har varslet streik fra neste måned og de får trolig følge av scenearbeidere, sminke og andre i teknisk stab.
Operaen har de siste årene drevet med økende underskudd og ser ingen annen vei ut av uføret. Arts Council som administrerer de offentlige overføringene til kulturlivet har satt kniven på strupen: Enten kutt i kostnadene eller kutt på overføringene. Operaen har nå 500 ansatte og får til operadrift alene større statlige bidrag enn selveste Royal Opera House.
Velviljen overfor The English National Opera har vært stor de siste årene. Selv om de ikke kan skilte med de helt store navnene har forestillingene vært på et svært høyt nivå. Stein Winge satte opp Den flyvende hollender her for et par sesonger siden.
Operaen ble i sin tid startet som Opera for folket for litt over hundre år siden av Lilian Bayliss, og var ment å gi operaforestillinger for den engelske arbeiderklassen. Den gang holdt de til i Old Vic men flyttet til Coliseum i 1960-årene hvor det kort tid etter ble til The English National Opera.
|
