|
Ellen Horn ble den nye kulturministeren, her som skuespiller i
Brått Evig på Amfiscenen, foto: Leif Gabrielsen
Ellen Horn: må venne seg til en annen forsamling enn Nationaltheatrets
ansatte, foto: Kjell Moe/Kulturspeilet
Ellen Horn, foto: Kjell Moe/Kulturspeilet
Ellen Horn (i midten) etterfulgte Stein Winge (t.v.) som teatersjef
ved Nationaltheatret, foto: Kjell Moe/Kulturspeilet
|
Ellen Horn ble den store overraskelsen i Jens Stoltenbergs regjering som overtok landets styre og stell i dag. Få hadde
tippet henne som den nye kulturministeren. De fleste hadde gjettet
på staute og erfarne politikere eller kulturprofiler med bred
byråkratisk erfaring. Navn som Turid Birkeland og Harstad-festspillenes Tove Karoline Knutsen - som sa nei - var de mest aktuelle navnene.
Da det likevel ble Nationaltheatrets avtroppende sjef, var det
likevel ikke helt uventet.
Ellen Horn ordnet den formelle delen av sitt Arbeiderparti-medlemskap sist
mandag ved å melde seg direkte inn i partiet. Men den tidligere
SV'eren har i lang tid vært med i kretsen av aktive AP-folk. Det
er flere år siden hun begynte å vise seg i Vestre Arbeidersamfunn
hvor også daværende kulturminister Åse Kleveland deltok på møtene.
Ellen Horn har vært sjef på Nationaltheatret i to perioder. Hun var først
med i den såkalte ledertroikaen som ble valgt av teatrets kunstneriske
personale for å forestå den nødvendige snu-operasjonen ved teateret
på slutten av 80-tallet. Da Stein Winge trakk seg som teatersjef på begynnelsen av 90-tallet sa hun ja
til å gå inn som hans etterfølger. Hun har nå et halvt år igjen
av sin andre åremålsperiode som teatersjef. Meningen var at hun
skulle fungere sammen med den nyansatte teatersjefen Eirik Stubø i høstsesongen 2000 og deretter gå tilbake til sitt virke som
skuespiller.
Hun hadde kanskje ikke noe annet valg enn å forsøke seg på politikken.
Var det særlig fristende å gå tilbake til teateret som middelalderende
skuespiller som kanskje måtte ta til takke med det som måtte by
seg av mindre roller i årene som kommer?
Hun startet som skuespiller ved Oslo Nye Teater i sin tid. For
hele Norge ble hun kjent da hun gjorde den kvinnelige hovedrollen
i TV-serien som ble laget over Sigurd Evensmos I Grenseland. Senere kom hun til Nationaltheatret som skuespiller og markerte
seg i en rekke roller, blant andre i Lysistrata. Det var i denne oppsetningn hun møtte jazzmusikeren Jon Christensen som hun nå er gift med.
Hun var aktiv som tillitsvalgt for skuespillerne under Toralv Maurstads sjefstid og det var derfor ikke uventet at skuespillerne ønsket
henne til ledertroikaen.
Da hun overtok etter Stein Winge som teatersjef har hun særmerket seg som den personen som framfor
noen annen maktet å bringe ro i det turbulente huset. Budsjetter
er blitt holdt, gjeld er blitt nedbetalt og Nationaltheatret framstår
i dag i en helt annen forfatning enn hva som var tilfelle i 80-årene
da politikerne helst ønsket å slå teateret konkurs.
Kanskje vil noen innvende at teateret har mistet noe av den vitaliteten
og kraften det hadde under personligheter som Toralv Maurstad, Kjetil Bang-Hansen og Stein Winge. Men det er neppe noen som ønsker teatret tilbake til de tider
da løssalgspressen gasset seg daglig over avsløringene og de økonomiske
skandalene ved teateret.
Det er først og fremst hennes vinnende vesen som har vært hennes
styrke i denne perioden.
Gjennom sitt virke som teatersjef i nesten ti år har hun tydeligvis
maktet å høste så stor administrativ erfaring at man kunne satse
på henne som medlem av regjeringen. Nationaltheatret er landets
fremste teater og posisjonen som sjef ved dette teateret fører
også til mange offisielle representasjonsoppgaver. Dette har tydeligvis
ikke gått ubemerket forbi.
Men problemene vil komme. Først og fremst fordi den nye kulturministeren
vil få problemer med å handtere sin nærhet til Nationaltheatret
og ikke minst finansieringen av Ibsen-festivalen som i disse dager
henger i en tynn tråd. Hvis ikke teateret uten henne makter å
hente inn to og en halv million i friske private sponsorkroner
de nærmeste dagene, vil festivalen avlyses.
Dette vil blitt en politisk skandale og en skjensel for vårt kulturliv
som ville stått den nye kulturministeren - uansett hvem det ville
blitt - til liten ære. Hard kritikk og kanskje mistillit ville
ha kommet.
Hvis hun derimot går inn og 'redder' teateret gjennom offentlige
påplussinger tramper hun pladask ut i salaten med begge beina.
Ingen vil beklage at Ibsen-festivalen reddes - men et samlet teater-Norge
vil hyle over det de oppfatter som trikserier og inhabilitet.
Problemene vil bare fortsette ved det kommende kulturbudsjettet.
Hva skjer når Nationaltheatrets nye byggesøknad ligger på statsrådens
kontor?
Det vil sikkert også stilles spørsmål ved hennes politiske og
administrative erfaring. Hun har aldri vært politiker. Hennes
administative erfaring innskrenker seg til Nationaltheatret.
Men som sjef på landets desidert mest turbulente arbeidsplass
i nesten ti år bør hun ha stor erfaring i å handtere press og
problemer. Man kan si, hva er en Carl I.Hagen og pressens nådesløse kjør mot Nationaltheatrets 70 skuespillere?
Kulturspeilet vil ønske Ellen Horn lykke til som ny kulturminister og gratulere Nationaltheatret
som nå har fått sin første sjef som medlem av Kongens Råd. |
