|
 |
 |
 |
|
|||
FIRENZE A LA CARTE |
|||
|
Link til Maggio Musicale Firenze
Giambolognas Merkur er kjent for de fleste nordmenn fra kopien utenfor Oslo Børs
|
For dem som ønsker å kombinere sommer og ferietid på sydligere breddegrader med store kultur/musikkopplevelser, finnes det en lang rekke spennende opera- og musikkfestivaler spredd over hele Europa - ikke minst i de latinske Middelhavslandene. Festivalen Maggio Musicale i Firenze har vært en kulturbegivenhet siden den ble startet i 1933, og i år vil den 64. Maggio Musicale Fiorentino ha norske celebriteter på programmet. Maggio Musicale Fiorentino Blant alle kunstarter som som gjennom tidene har blomstret i Italias fremste renessanseby Firenze, står også musikken, og ikke minst hadde selve kunstformen opera sitt utspring i nettopp denne byen. Nærmere bestemt skjedde dette i Via de Benci nr. 5 i 1506 da en gruppe unge "kavalerer" kalt Cameradata dei Bardi fikk det innfall å sette melodi til lyrikk. Fra da av har byen hatt en viktig plass i operahistorien, og gjennom århundrene har mange av tidenes største utøvere og komponister virket i Firenze. Festivalen Maggio Musicale Fiorentino er i dag sentrert om byens operahus Teatro Comunale, men tar også i bruk det gamle Teatro Pergola og byens berømte plasser og torg. Festivalen ble startet opp i 1933 av Vittorio Gui, og har i årenes løp trukket til seg verdensberømtheter som Maria Callas og dirigenter som von Karajan, Ricardo Muti og dagens faste dirigent Zubin Metha, og komponister som Pietro Mascagni, Richard Strauss, Paul Hindemith, Bela Bartok og Igor Stravinsky med mange flere. Ikke minst har festivalen knyttet til seg film- og teaterverdenens største kapasiteter som Max Reinhardt, Luchino Visconti og Franco Zeffirelli. Selve musikkvalget på de til 63 festivalene som har vært arrangert til nå har representert såvel det klassiske som det avantgardistiske og vår egen tids komponister. Festivalen finner sted i mai og juni hvert år, mellom vertskapsteateret Teatro Comunales symfoniske vårsesong og høstsesongens opera- og ballettprogram. Sentralt står orkesteret Orcestra Maggio Musicale Fiorentino og dets leder Zubin Metha. Orkesteret skriver seg tilbake til 1928 da det under navnet Stabile Orchestrale Fiorentina ble ledet av den samme Vittorio Gui, og teller idag ca. 120 musikere. Gjennom årene har det vært ledet av noen av verdens beste dirigenter, og har opera og symfonnisk musikk fra barokk til samtidsmusikk på reportoaret. Årets festival - den 64. i rekken - starter allerede denne måneden, den 6. mai - og i år står også norske celebriteter på programmet. Den 8., 10., 12., 15., 17. og 19. mai vil Elizabeth Norberg-Schulz synge rollen som Asteria i Händels opera Tamerlano, og den 28. mai kommer Oslofilharmonien med Mariss Jansons til festivalen for å fremføre Mozarts symfoni nr. 33 og Beethovens symfoni nr 7, samt folkesanger av Berio med mezzosopranen Charlotte Hellekant. Den 6., 9., 11., 13. og 16. mai vil Zubin Metha dirigere Giuseppe Verdi's opera Il Trovatore (Trubaduren) der Roberto Alagna og Dennis O'Neill vil alternere i rollen som Manrico. Dette er en samproduksjon med operahuset Teatro Massimo i Palermo på Sicilia (som i fjor ble gjenåpnet etter 25 års restaurerings- (les:trenerings-) arbeider. Zubin Metha vil også dirigere Verdi's Requiem den 18. og 20.mai med italienske solister og Maggio Musicale Fiorentinos orkester og kor. Likeledes dirigerer han den 19. mai en konsert med Scönbergs Kammersymfoni i E-dur opus 9 Variations op 31 og Tsaikovskijs klaverkonsert nr 1 i b-moll, med Arcadi Volodos ved klaveret. Et annet stort trekkplaster på denne festivalen blir Mstislav Rostropovich som vil dirigere Tsjaikovskijs Symfoni nr. 5 i e-moll op. 64 og Sjostakovitsj's symfoni no. 5 i d-moll op. 47 den 31.mai. Festivalen avsluttes med en stor utendørskonsert på Piazza Santa Croce den 30. juni med Verdi's Requiem der Bruno Bartoletti dirigerer. Den som ønsker å kontakte festivalen for fullstendig program eller billettbestilling kan finne den på nettstedet www.maggiofiorentino.com eller på telefonnummer 0039-055.21.11.58 eller 0039-055.21.35.35. Firenze - kunsthistoriens skattkammerDet sies at halvparten av verdens klassiske kunstskatter finnes i Italia, og at halvparten av disse igjen befinner seg i Toscana - hovedsaklig i Firenze. Av den grunn finner millioner av turister hvert år veien til Firenze, og visse severdigheter skal alle se. Køen til verdens mest kjente museum - Uffici galleriet - kan noen ganger være flere timer lang, og synes man dette kan være tungt å priorietere, er Bargello-museet en minst like unik opplevelse. Eksperter på klassisk skulptur vurderer faktisk Museo Bargello til verdens beste museum. I dette middelalderfengslet finner man originale skulpturer av alle de store renessanekunstnerne, Michelangelo, Donatello, Cellini, Giambologna, Luca della Robbia, Lorenzo Ghiberti, Verrocchio - hva mer kan man ønske seg? I skattkammeret av tusenvis av originale mesterverker står Michelangelo's berusede Bacchus med fåret smil, Cellinis byste av Cosimo de' Medici, Donatellos unge David og Verrocchios samme, Brunelleschis Abraham og Isaac og Lorenzo Ghiberti's ditto fra bronsedørene til baptisteriet, Donatellos dansende putto og utrolige Attis-Amor, en lang rekke madonnaer fra Della Robbias verksted - og Giambolognas Merkur som vi nordmenn kjenner så godt fra kopien utenfor Oslo børs. Nyt heller disse verdensberømte skulpturene og la fruene fra New York og Tokyo ha Uffici-køen for seg selv. Et hotell utenom det vanligeÅ reise til Firenze uten å bo midt mellom museene og galleriene nede i byen høres for mange ut som galskap. Men de grønne høydene rundt byen byr på helt andre muligheter - hva med å overnatte i en munkecelle på Fiesole høyden? "EREMO DI SCHIFA-NEBBIA" - tilfluktsted over fuktigheten - står det inngravert på muren i det gamle fransiskanerklosteret Villa San Michele fra 1400-tallet. Et opphold I Villa San Michele på Fiesolehøyden er en uforglemmelig opplevelse man bør få med seg hvis man ønsker (og har råd til) et minne for livet. Kostbart, men minneverdig. Å bo i dette gamle klosteret - hvis fasade ble tegnet av selve Michelangelo - er som å bo i turistattraksjon, med den forskjell at kunstskattene rundt en er i daglig bruk. Villa San Michele er et nasjonalmonument. Fra 1400-tallet var det kloster for fransiskanermunkene i nesten 400 år inntil det ble erobret av Napoleon i 1808, og mesteparten av stedets kunstskatter ble fjernet. Deretter gikk villaen gjennom hendene på diverse private eiere inntil en franskmann i etterkrigsårene satte villaen tilbake til 1600-talls stil og gjorden den til et "albergo" med luksus og komfort. Da hotellet i 1982 ble kjøpt av Venice Simplon-Orient Express Associated Hotels, ble mye av dens gamle kunstverk og arkitektur restaurert under oppsyn av italienske myndigheter og ekspertise. Nå har den opprinnelige arkitekturen igjen kommet til sin rett, med enkle, gulhvite veggflater, stengulv og kontraster i pietra serena - den typisk florentinske, grå stenen som siden Micangelo har vært brukt i søyler og buer som kontrast til de lysere veggflatene. Den paradisiske beliggenheten i den grønne åsen, mellom frodiggrønne sypresser, pinjer og sedertrær er like ærverdig tilbaketrukket som på Michelangelos eller Frans fra Assisis tid. Høyt hevet over Arno-dalen og Firenze langt nede i varmedisen, har utsikten fra villaen ikke forandret seg stort de siste århundrene. Når man får summet seg etter de første sanseinntrykkene og trer inn gjennom Michelangelos fasade, befinner man seg i noe som en gang var kapellet til de første munkene i ordenen Romiti Terziari di San Francisco. Det er som å sjekke inn i en katedral. Men ser ikke med en gang det gedigne gamle ekebordet - fratina - som tjener som resepsjonsdisk til venstre for alteret. I stedet trekkes øynene mot alterets hvite Carrara marmor eller mot klosterets skriftestol, som inntil for få år siden tjente som hotellets telefonkiosk. Forbi alteret bæres kofferten - ikke inn i et sakristi, men gjennom klostergården med søyler og stengulv, tunge ekebord og de typiske X-formete stolene som i Firenze kalles Savonarola stoler. En av salongene domineres av et kjempemessig frescomaleri av renessansemaleren Nicodermo Ferruci. Såvel salonger som hotellrommene - som for de flestes vedkommende er slått sammen av to eller tre gamle munkeceller - er innredet med det beste av italienske renessansemøbler fra det 15. århundret. Mange av værelsene har svære, utskårne himmelsenger som kan ha tilhørt hvilken som helst italiensk grevinne. Mange av kunstutsmykningene i hotellet skriver seg fra 1400- og 1500-tallet og er i en kategori som man ellers bare finner i museer, eksempelvis originaler både fra verkstedet Della Robbia og fra Donatellos hånd. Den langstrakte loggiaen (fra 1600-tallet) langs huset fasade er en åpenbaring av en terrasse med søyler og buehvelv og en utsikt over Firenze som er en konge verdig. Her serveres gjestene toscanske speialiteter i varme sommerkvelder med lysene fra Firenze for sine føtter.En betjening av nærmest usynlige ånder bærer frem de edleste italienske viner og retter, men ennå har ingen hørt dem spørre etter romnummer eller så mye som nevne regningen. Like fullt stemmer hvert siffer når man til slutt sjekker ut ved marmoralteret på avreisens dag. ReiselektyreDen som skal til Firenze - enten det er for første eller for fjortende gang - vil ikke mangle biblioteker fulle av bøker med ny lærdom om Firenzes historie og kunstskatter. Men hvis man ønsker å hensette seg til fantasien verden, finnes det bøker på norsk som er ypperlige og samtidig svært lærerike stemningsskapere. Sissel Lange-Nielsens VÅREN - eller historien om Lorenzo den storslagne - fra 1994, (utgitt på Aschehoug i paperback med ISBN 82-03-17223-7) - er en fantastisk historie der hun lar tidenes største mesén - Medici-familiens store kunstelsker Lorenzo il Magnifico - spille hovedrollen i en roman der en lang rekke av renessansen berømtheter og personligheter utgjør bokens rollefigurer. Erik Fosnes Hansen legger i sin svært lesverdige BERETNINGER OM BESKYTTELSE (Cappelen 1998) en av sine beretninger til renessansens Firenze, og ønsker man riktig å drømme seg bort i renessanseromantikk er klassikeren KVINNEN SOM KLEDDE SEG NAKEN FOR SIN ELSKEDE av Jan Wiese (Gyldendal 1990) et must for alle som skal til Toscana - hvis man ikke har lest den før. P.S. Kredittkort går overalt - både i butikker, restauranter, hoteller og hendig plasserte minibanker - for eksempel rett ved den idylliske hovedpulsåren Ponte Vecchio. Men stopp et øyeblikk og tenk over følgendende: Handel og bankvesen har også sine tradisjoner og sin terminologi knyttet til i rennesansens Firenze og Toscana. Vi synes kanskje vi er reisevante nå - men for 500 år siden var faktisk bystaten Firenzes myntenhet florentin gangbar mynt i hele Europa... |
||
|
|
|||
