Beethoven: Fiolinsonater nr. 6-8 (Op. 30 nr. 1-3) Anne-Sophie Mutter - fiolin, Lambert Orkis - klaver
Oslo Konserthus 20.10.1998

av Kjell Moe

Det er Oslos konsertpublikum det går ut over. For de gikk glipp av nok en aften med fremragende fiolinspill som det daglige språket ikke eier ord for å beskrive.

Denne gangen var det sonatene 6-8, op. 30, som sto på programmet. Skrevet bare noen få år etter de fem første nærmest Sturm-und-Drang sonatene, møter vi her en Beethoven i atskillig modnere utgave.

Paradoksalt nok var det mest ungdom i salen i går. På tross av at radene ikke helt var fylt opp nede, var mottakelsen hos publikum minst like entusiastisk som mandag. Folk satt trollbundet - og hostebygene kom mellom hver sats og ikke under spill. (Kanskje også fordi det satt mye ungdom i salen i går, og det er faktisk et faktum at de rufsete og langhårete eier mer dannelse og respekt for utøverne enn de tilårskomne doktorfruene og de pensjonerte advokatene.)

Det er ikke annet å si om spillet enn det vi sa i går: 'Fantastisk' og et samspill det slår gnister av, kan bare gjentas.

Mutter legger hele sin sjel i å framføre denne musikken. På spørsmål fra Kulturspeilet hvor hun får energien sin fra, sier hun et at det er Beethovens musikk som gir henne inspirasjon og holdet henne oppe. Vi tror henne så gjerne.

Kommer gjerne tilbake
Hun har ikke sett mye av byen - og landet ved denne anledningen.
- Jeg er her for én ting. Det er å gjøre Beethoven, sier hun.

Men hun kommer gjerne tilbake til Norge.
Helst som gjest med Oslo-filharmonien. Mariss Jansons er en dirigent hun liker svært godt å jobbe med.
- Han viser en distinkt forståelse for musikk, sier hun.

Det er ikke lenge til vi ser henne igjen. Til våren skal hun gjennomføre et prosjekt med Trondheimsolistene. Vi gleder oss allerede!

Kjell Moe