|
Så braker Oslo Jazzfestival løs, den femtende i rekken, med over
70 arrangementer, 200 frivillige og 360 musikere fra 11 nasjoner,
arrangementer både på byens plasser og en rekke ulike spillesteder
i byen. Sponset med 7 millioner av Oslo Kommune, og etter ti år
med aktivt å satse på de unge viser festivalen nå et bredt spekter
i spillestil og uttrykk, fra tradjazz til det eksperimentelle.
Oslo Jazzfestival-pris for 2001 ble tildelt Cosmopolites mangeårige
leder og ildsjel Miloud Guiderk. En tydelig populær avgjørelse.
Bobby McFerrin entret scenen, kippet av seg sandalene, sprellet med tærne og
introduserte kveldens konsert med et ordløst vokalnummer hvor
han ga en liten smakebit på hva hans stemme kan utføre. Hans trio
kom inn og de leverte flere numre hvor han videreførte sitt fantastiske
orale instrument. Det høres ut som om han spenner over tre oktaver
- i hvert fall to og en halv - hvor han tar de høye tonene uten
å fordreie og anstrenge stemmen og han går helt i dybden og beholder
volumet med fylde. Han vil være kjent for mange med sin Dont worry, be happy fra sin mer enn tyveårige karriere.
Et stykke ut i konserten gikk Bobby McFerrin i musikalsk dialog med publikum. Han sang ulike fraser som publikum
returnerte. Så fulgte vekselsang og kanonsang, også på lydfraser,
noe publikum behersket til min store overraskelse. Senere gikk
han ut til enkelte publikummere og fikk dem til å gå i lydduett
med ham, noe som fungerte fint og var uhyre populært. Han hadde
den store fullsatte salen i sin hule hånd.
Videre fikk vi hans stemmeversjon av Bachs preludium som Gounod
har laget av Ave Maria over. Publikum sang Ave Maria til hans undermelodi. Imponerende og vakkert! Han er en mester
på sitt felt og det var en fryd å høre på ham og hans gruppe.
På Grand åpnet de stort med velkomstfest med fire orkestre som
spilte på tre scener. Lokalene var godt besøkt.
Den gratis utekonserten på Christiania Torv med Even S. Andersens kvartett samlet publikum fra tidlig på ettermiddagen. Liv på plassen! |