(artikkel lagt ut på nettet 29.6.2001) av Henning Høholt God Kammermusikk stemning i Risør Barbara Hendricks Leif Ove Andsnes, foto: Kulturspeilet Festspillstemning i sommer-Risør   Barbara Hendricks Sommervarmen gjorde kammermusikk sommerstemningen enda sterkere i Risør. Årets festival er i gang. Der er flere ledetråder. For meg er den største og sterkeste i år ingen komponist, men den verdensberømte sopranen Barbara Hendricks, som med skjønn stemmeprakt, genuin utstråling, et omfattende og meget allsidig repertoar og sitt positive nærvær, så langt har gjort en rekke konserter til store opplevelser. I Risør synger hun både Mozart konsertarier, Sjostakovitsj romanser, det siste enkelt og hjerteskjærende vakkert, Bach, Wolf, Richard Strauss, Brahms og som om dette ikke var nok, også Schubert, som erstatning for barytonen Matthias Gorne, som hadde meldt sykdomsforfall. Nettopp Schubert, utenom det oppsatte programmet var, en opplevelse, og derav spesielt Der Hirt auf dem Felsen sammen med den unge klarinettisten Martin Fröst og mange steder underveis sammen med sin verdensberømte kollega Leif Ove Andsnes ved klaveret, begge CD-aktuelle EMI artister. I Bach sammen med Risør Festival Strings og den fremragende oboisten Douglas Boyd. Risørs vakre barokk-kirke er ideell for Barbara Hendricks stemme nettopp nå, og medvirker til det gode resultat. Størrelsen på lokalet er godt, samklangen med små ensembler gjør at hun kan fokusere på intimitet, glød og fyller hele rommet med velklang. Bach og Brahms En annen ledetråd er Bach, som i anledning jubileumsåret i fjor blir presentert meget sterkt. Bl.a. med fire populære gratiskonserter på Bedehuset, med soloverker for cello og fiolin, både partitaer, suiter og sonater. Så kan man selv velge om man liker Bachs soloverker så godt, at man går og hører derpå. Undertegnede holder seg langt vekk, men får fra kritiker kolleger referert, at dette er svært bra fremført av en lang rekke berømte kunstnere. For meg synes jeg at det blir for mye Bach, som jeg opplever som gammeldags, kjedelig og søvndyssende. Hvorimot jeg gleder meg over at Brahms er den andre gjennomgangsfigur. Risør Festival Strings Den tredje viktige ledetråden er Risør Festival Strings som i utallige sammenhenger gjør det godt. Imidlertid er det også her av betydning hvem som er lederen for det enkelte verk. Noen ledere får det til virkelig å gnistre, dette var tilfellet da Risør Festival Strings dro det hele igang med en forrykende Brandenburgerkonsert nr.3 inspirerende ledet av Andrew Manze, som helt klart er en inspirator for musikerne, - og for publikum, hvor vi i år opplever ham i mange sammenheng. Leif Ove Andsnes Sist, men ikke minst er det en glede å oppleve Leif Ove Andsnes i så mange sammenheng, denne gangen mest i forrykende samspill, som for eksempel med fiolinisten Christian Tetzlaff i Schumanns sonate nr. 2, opus 121. Av andre gjestende solister gleder vi oss til å stifte nærmere bekjentskap med er pianistene Thomas Larcher, Gunnilla Süssmann og Andreas Staier, cellistene Pieter Wispelwey og Tanja Tetzlaff (søster til fiolinisten Christian), samt til bandoneonisten Per Arne Glorvigen. Heldigvis er det, i skrivende stund, mange konserter igjen. Risørs ærespris til Bernt Lauritz Larsen Festivalen ideskaper og direktør Bernt Lauritz Larsen ble overrasket, da Risørs ordfører på Lars Lauvhjell etter åpningskonserten tildelte Larsen Risør Bys ærespris. Prisen er en keramikk skulptur laget av Risør keramikeren Bibiche Mourier, som forestiller en slags varde med to makrell ovenpå. Dette er et tegn på Sørlandet og med Risørs fisk, makrellen, men for oss som er til stede opplever vi Bernt Laurtiz Larsen som makrellen, der som en fisk i vannet, trives med å få alt til å gli under festivalen. En velfortjent pris. Prisen er kun utdelt en gang før, og det var til fottballspilleren Erik Mykland i 1992.   Henning Høholt hoeholthus@c2i.net