| Den nytilsatte riksantikvaren setter ned foten for galskapen i Bjørvika. Jørn Holme ber statlige og kommunale myndigheter ta seg en tenkepause. Særlig mener han at Oslo Havn - havnevesenet i Oslo - trenger å tenke seg godt om. Historiens dom kan koste for dyrt, sier han.
Dette blir offentliggjort i Aftenposten i dag. Vi er av dem som ikke kan opppleve dette som annet enn en gledens melding.
Kulturspeilet har satt lyset på det som skjer i Bjørvika gjennom flere artikler og store fotoreportasjer. Vi er av dem som har sett med redsel på det som er i ferd med å skje i Bjørvika, den opprinnelig gamle bydelen i Oslo. Galskap er et altfor mildt ord. Vi har etterhvert ikke unngått å kjenne den lite fine odøren som stiger opp fra hele saken.
Riksantikvaren setter ikke fingeren på det faktum at en mur nå er i ferd med å reise seg mellom bybebyggelsen og fjorden og at at store deler av Oslos østkant dermed havner i evig skygge etter å ha kunnet nyte godt av sola i mer enn tusen år. Riksantikvaren tar heller ikke opp det faktum at et høyhus er ment å legge seg over det som offisielt av EU er kåret til Europas fremste kulturbygg og dermed frata det sikt mot sør og øst. Fra Ekebergrestauranten vil du ikke lenger kunne se Bjørvika-operaen.
Begge disse sakene ligger utenfor riksantikvarens myndighetsområde. Det han imidlertid påpeker er at den gamle middelalderbyen vil bli lukket inne. Siktlinjen fra den gamle kongsgården og Maria-kirken samt stranda i middelalderbyen over til Akershus festning og fjorden - slik det var i middelalderen - vil dermed bli hindret.
Dette har også vært noe av Kulturspeilets poenger i våre artikler og reportasjer. Dessuten har vi påpekt at Oslo Havn - grunneieren - har markert seg med lite fine holdninger allerede før Bjørvika-operaen ble åpnet. Det stinker fra deres ordbruk og metoder. Vi er nærmest hensatt til mafialiknende assosiasjoner.
Riksantikvaren er en mektig instans. Men det er lang vei fram for å stanse galskapen. Her er det store næringsinteresser med i spillet og grunneieren gir seg ikke så lett når store fortjenester er i sikte. Vi har sett før - Gardermoen-saken er det grelleste eksemplet - at Norge ikke er noe englesamfunn når store fortjenester og betydelige næringsinteresser står på spill. Den forrige riksantikvarens innsigelser mot Bjørvika-galskapen ble kontant stoppet av den siste borgerlige regjeringen. Det hjelper ikke at den nye riksantikvaren kommer rett fra stillingen som sjef for sikkerhetspolitiet. Mot seg har han i denne saken et SV i Oslo som merkelig nok så langt har sikret flertall for galskapen.
Men Arbeiderpartiet har muligheten for å revansjere seg fra tidligere nederlag.
|