|
Første danseprosjekt i forbindelse med ULTIMA-festivalen er koreografert
av den etterhvert veletablerte Ina Christel Johannessen. Dette er et prosjekt hvor man bruker både tekst, dansesekvenser
og partier hvor lydcollagen er det fremtredende. Tre kvinner og
tre menn formidler stoffet som dels leses opp via mikrofon, dels
tales.
Tekstene er et utvalg norske og utenlandske forfattere. Danse/spillesekvensene
består av ulike episoder hvor noen er humoristiske, andre finurlige
og noen er direkte kjedsommelige. I mellom de aktive partiene
står/sitter danserne i lange perioder stille.
Til tross for de noe utprøvende spillesekvensene blir dette totalt
sett langsommelig (forestillingen varer i en time og et kvarter),
dels på grunn av at danserne ikke mestrer å formidle tekstene
som dels er kjedelige på en måte som gjør at de sitter - en tekst
krever tross alt mer enn bare å leses opp. Det mangler en helhetlig
driv og nerve. De korte dansesekvensene er gode og godt danset.
Det advares mot bruk av stroboskop men det sies ingen ting om
den groteske lydterroren som forekommer i deler av forestillingen.
Direkte plagsomt og hørselskadelig. En ukultur innen lydkulissmakeri/komposisjon! |