|
Harriet Backer: Interiør Rochefort-en-Terre (1882)

Christian Krohg: En fransk sjømann (1897)

Christian Kroghs Strindberg-portrett

Kitty Kiellamd: En byplass i Bretagne (1882)

Laurits Tuxen: Franske fiskere (1880)
|
Finland er, som så ofte før, foregangsmenn på kunst og kulturområdet
ved å ta gode og interessante initiativ og tore å satse.
På Nasjonalgalleriet Ateneum kunstmuseum i sentrum av Helsingfors
åpnet det 21.9. en meget interessant utstilling med over 90 kunstverk
fra tretti nordiske kunstnere - 8 norske, 12 svenske, 3 danske
og 12 finske. Norge er representert med noen av våre mest kjente
malere som har det til felles at de alle har vært i Normandi,
Bretagne og England og malt i perioden 1860-1900. Det dreier seg
om Harriet Backer, Fredrik Collett, Kitty Kielland, Christian Krogh, Asta Nørregaard, Eilif Pettersen, Christian Skredsvig og Fritz Thaulow.
Kunstverkene er lånt fra nordiske og franske offentlige og private
samlinger. Utstillingen realiseres i samarbeid mellom Kunstmuseet
i Caen i Frankrike og Kunstmuseet Ateneum i Helsingfors. Den var
en stor suksess i Frankrike, der den ble vist til slutten av august.
Landskapene og den originale almue-kulturen i Bretagne og Normandi
dro allerede i løpet av første halvdel av 1800-tallet til seg
romantikkens kunstnere. På 1860-tallet ble bevegelsen mot kysten
enda kraftigere siden jernbanen gjorde reisen lettere. En av de
aller første nordiske kunstnere som reiste til de områdene var
den svenske pioneren innen det svenske friluftsmaleriet Alfred Wahlberg. Han skildret utsikter fra Le Havre i Normandiet allerede i 1868.
Av de finske kunstnere reiste Oscar Kleineh til Bretagne someren 1869, og Bernt Lindholm malte på den franske nordkysten de påfølgende årene.
Fritz Thaulow og Christian Skredsvig trivdes i årevis på kysten av Bretagne og Normandi. For de fleste
av utstillingens kunstnere ble tiden i Bretagne og Normandi viktig
med tanke på deres kunstneriske utvikling. Etter hjemkomsten ble
mange av dem sentrale og radikale fornyere av kunsten i sitt eget
land. Danskene Lauritz Tuxen og P.S: Krøyer spredte det franske friluftsmaleriet i sitt hjemland og finske
Helene Schjerfbeck ble en av de tidlige modernistene i finsk kunst.
Spontant maleri, fornyet palett og forenklet formbehandling med
betoning på overflaten, beredte veien for den moderne kunstoppfatningen
i Norden. Utstillingen belyser dermed en nokså ubemerket, men
viktig begynnelse i den nordiske modernismen i Frankrike.
Vi opplever på utstillingen i Helsingfors et godt og allsidig
utvalg av kunst, og jeg opplever det som spesielt interessant
at en del av kunsten ikke er vanlig å se, siden den kommer fra
private samlinger, samt for eksempel fra slottet i Oslo, som med
Harriet Backers interiør fra Rochefort-en-Terre fra 1882. Dette er hengt opp
sammen med kanskje et forstudie til samme, som er 1/3 del av størrelsen
og tilhører Nasjonalgalleriet.
Utlånt fra Norsk Folkemuseum er Christian Kroghs store, nesten kvadratiske portrett av August Strindberg, med modernistisk bakgrunn. Strindberg, som også malte, er selv representert med et enkelt bilde, dette
forestiller en høy klitt som faller ned mot vannet i Fallaise
i 1902. Imidlertid er den interessante detalj at om man ser nøye
etter så fornemmer man en profil i klitten fra øverst til nederst,
dette er kanskje Strindbergs egen?
Vi opplever Fredrik Collett med et bilde fra Criqueboeuf, Normandie så tidlig som i 1874,
tilhørende Nasjonalgalleriet i Oslo og Christian Skredsvigs selvportrett med hatt foran en blomstrende eng fra 1886, malt
etter hans hjemkomst, tilhørende Oslo Bymuseum. Eilif Pettersens store Gammel Borg i Normandi, som er Le Chateau d´Arques, 1896, basert på skisser som han
gjorde under sitt besøk hos Fritz Thaulow, er utlånt fra Nasjonalgalleriet.
Dette er en utstilling som vi gjerne også skulle ha sett i Oslo.
Vi har kontakten, for førstekonservator Marit Lange fra Nasjonalgalleriet har medvirket i organisasjonskommiteen
og har også i boken som er utgitt om utstillingen på fransk, finsk
og svensk medvirket med en artikkel om utstillingen og sitt syn
på denne interessante epoken i vår kunsthistorie.
|