skillestrek

Museet for Samtidskunst 23.03. - 20.05.2001
Mette Tronvoll: Isortoq Unartoq (til 3.6.), Knut Åsdam: Nyere arbeider (til 3.6.), Vanessa Beecroft: VBXXX, de Rijke og de Rooij: Tre filmer
(omtale lagt ut på nettet 28.3.2001)

av Grete Nordtømme

Samtidskunstmuseet: fem kunstnere


Mette Tronvoll: Unartoq


Mette Tronvoll: Unartoq


Knut Åsdam


Knut Åsdam


Vanessa Beecroft: fotomodeller i Leipzig


Vanessa Beecroft: Performance


Fra en av filmene til de Rijke og de Rooij

Dette er mønstring nr. 2 i serien Å bygge en samling, denne gang med fem kunstnere, alle i begynnelsen av 30-årene, som har stilt ut i seriøse anerkjente kunstinstitusjoner og er kjent internasjonalt.

Hovedvekten på det kunstneriske uttrykket ligger på fotografi og video men utstillingen viser tegninger og maleri.

Mette Tronvoll (1965) fra Trondheim men bor og arbeider i Paris. Hun har sin utdanning fra New York. Hun har stilt ut internasjonalt siden 1995.

Hun oppholdt seg på øya Unartoq på Grønland i flere uker på slutten av 90-tallet. Her arbeidet hun med naturfotografier samt serier med portretter av landets innbyggere.

På grunn av de ekstremt krevende klimaforholdene var det en tøff utfordring å bo og arbeide der. Utstillingen viser en serie store farvefotografier av grønlandske landskaper samt folk som bader i den eneste varme kilden på Grønland. Flere av disse bildene er portretter.

Hun har også laget en video fra disse oppholdene. Denne ustillingen er bestillingsverk og er vist bl.a. i Baden-Baden og skal videre til andre institusjoner.

Knut Åsdam (1968) er også fra Trondheim. Han bor og arbeider i New York og har studert i USA, Nederland og England. Han har stilt ut siden 1994.

Åsdams utstilling består av 22 store farvefotografier i ca. 1,5 x 1,20. Disse er montert tett sammen i to strekk. Bildene viser moderne høyblokkbebyggelse. En del av dem er fotografi i nærheten av parker og trær slik at de får en tilleggsdimensjon mot de nakne betongfasadene. Alle bildene er tatt om natten i vestlige storbyer og gir et glimt inn i en nattlig observasjon.

Han har også laget to videoer hvor en av dem viser en liten gruppe demonstranter som beveger seg sakte i en bygate med trafikk og politi..

Han uttaler at han er opptatt av hvordan et samfunn bygges rent bygningsmessig og hvilke konsekvenser dette får for innbyggere og beboere. Samt hvilke normer man hadde etter krigen og hva det har utviklet seg til i dag.

Vanessa Beecroft (1969) er fra Italia men bor og arbeider i New York. Hun har utdannelse i design, arkitektur og billedkunst fra Italia og hatt internasjonal utstillingsvirksomhet siden 1994.

Det hun har arbeidet med de siste årene er regisserte performances med kvinnelige modeller som har vakt stor oppsikt der de har vært vist og skapt diskusjon. Hun er opptatt av å vise kvinnekroppen, både den alminnelige og i kontrast til modellene.

Hennes bidrag viser 360 tegninger som er montert 12 og 12 i montre. Motivene er menneskelige skikkelser, barn, kvinner og menn og kroppsfragmenter, dels farvelagt i sterke farver, dels blyantskisser. Dette er tegninger som er utført for noen år siden over en lengere periode.

I tillegg viser hun 7 store arbeider ca. 2 x 3 m, skisser av unge kvinnekropper.

I tillegg vises seks videoer av hennes performances. Disse er av ulik lengde og viser blant annet undertøymodeller, klesmodeller og en video av tre kvinner hvor de utfører små sakte bevegelser.

de Rijke og de Rooij er begge fra Nederland. De har deltatt med sine filmer på utstillinger siden 1995. De har samarbeidetr siden 1994 og museet har innredet tre rom som viser deres filmer, i varighet fra et par minutter til ca. en halv time. Filmene vises kun i museer og gallerier og det er ikke anledning til å gå ut og inn i løpet visningen. Det skal være ro og mulighet for kontemplasjon.

Filmene er meget forskjellige. En viser en mann og en kvinne i en frodig farvestrålende blomsterhave som uttrykker sine dype følelser for hverandre. Den andre er fra en stor moske med kun skifte i lys og tilstedeværelse av enkelte besøkende. I begge filmene er kameraet er nesten stillestående.

Grete Nordtømme