www.pluto.no - kulturkanalen
Du kan også søke etter teaterstykker, dramatiker, skuespillere m.m. Søk:


Kunstnernes Hus 9.9. - 1.10.2006
Høstutstillingen
(omtale lagt ut på nettet 9.9.2006)

av Kjell Moe
Spenstig høstutstilling

Pål Vigeland: Muren


Lamin Chorr Nilsen: ...Meanwhile, somewhere in the jungle


Frithjof Hoel: Innhøsting


Hanne Lydia Opöien Kristoffersen: French openng - one size


Siri Berqvam: The familiar which has become strange


Elin Drougges tulipaner


Sissel Blystad: Filigran


Per Formo: Bølgekanom

Ikke før har media målbåret kritikken av norske kunstnere for å være for passive og lite opptatte av det som skjer i verden, før svaret kommer med årets høstutstilling. Her er det ikke mangel på politisk engasjement, såvisst ikke! Eller i bredere sammenheng, årets høstutstilling reflekterer i sterk grad at dagens kunstnergenerasjon lever her og nå, de er opptatt av det som skjer rundt dem i samfunnet og i verden. Sagt på en annen måte, bilder av egen navle - på årets Høstutstilling en pupp - får et heller humoristisk preg og kaller på helt andre tanker enn innadvendte og selvbetraktende grublerier.

Og vi har en jury som tør å ta denne utfordringen på strak arm. Uttrykket er til og med forsterket gjennom den bevisste monteringsformen som er gitt. Flott!

Så kraftig er denne markeringen at et av verkene, Pål Vigelands Muren, er plassert sentralt rett foran Kunstnernes Hus. Her pranger betongverket med sine åtte og en halv meter rett opp nesten på høyde med selve bygningen. Det er en kraftfull demonstrasjon av hva en norsk kunstner mener om Israels innestenging av palestinere.

Men det er så mye mer. Det er mangfoldet som preger årets utstilling. Og det er et mangfold i enhver forstand, et stort innslag av de antatte har fremmedkulturell bakgrunn. Dette lar seg lese i såvel navnene som i verkene. Her er motiver og temaer som ofte peker mot en annen virkelighet enn vår hjemlige.

Et av verkene er antatt for å pryde fasaden på Oslo Sentralstasjon. Her vil det presenteres i det offentlige rom. Men deler av det, helt vesentlige deler av verket, noen vil kanskje også si det helt sentrale, er av 'visse' grunner dekket til - i en by styrt av et Høyre-byråd med støtte av Kristelig Folkeparti (sannelig har ikke verden beveget seg mye framover siden Christian Krohgs tid!). Men for de som ikke er blyge er det bare å oppleve Lamin Chorr Nilsens ...Meanwhile, somewhere in the jungle i sin fulle prakt i Kunstnernes Hus. En humoristisk kommentar til vår vestlige fordom om afrikanske menn som sex-dyr fra dypt inne i jungelen.

Den politiske kunsten, eller rettere sagt, kunsten som uttrykker verden i dag, har et for vidt spenn til å sperres inne på et rom. Derfor kan vi se den overalt i Kunstnernes Hus, endog på utsiden. Men flere av salene nede er reservert 'dagens uttrykk' som tema. Her er i den ene salen vold og krig framtredende. I et annet rom legges vekt på seksualiteten - obs. 18-års grense! - med alle dens groteske men også humoristiske sider. Et godt råd vil derfor være å besøke rommene nede sist. Verkene her gir de sterkeste inntrykkene og er derfor noe man bør ta med seg aller sist.

Det er også gitt plass for mange videoarbeider på denne utstillingen - et uttrykk som ser ut til å bre seg mer og mer. Vålerengabosatte Anneke von der Fehr har gjort opptak av sin lokale (fotball)prest i full mundur. Men atskillig sterkere slår videoarbeidene til Julia Neumann Tingulstad. Kraftige i uttrykket og rett-på-sak, for å si det slik. Men noen av de øvrige videoarbeidene ble rett og slett for påklistret og innpåslitne for oss.

Kimm Saatvedt viser et foto fra en gatesituasjon en natt i Oslo. Rå og usminket vold.. Bjørn Erik Haugen viser krigsvideoer - fire samtidig. Hans Interface (grey area) overlater i sin gru intet til fantasien. Da er det helt andre vyer over Hanne Lydia Opöien Kristoffersen lekne og humoristiske tegning French opening - one size.

Oppe kan man få en kort påminning om det forrige århundrets sosialrealisme i svenske Frithjof Hoels Innhøsting. Bredskuldrete og kraftige kvinner på jordbruksarbeid, det er som sovjetisk kunst fra 1930-tallet - eller for den saks skyld Det Norske Arbeiderpartiets valgplakater fra 1950-tallet. Sigden er gitt en framtredende plass på bildet.

Hedda Leivestad og Lotte konow Lund har laget en installasjon de kaller Mussolini balkong. Først vil du kanskje ikke legge merke til den, du tror kanskje at det er en del av lokalet. Men se nærmere etter, og du vil finne ut. Slikt er spennende!

Du fester deg kanskje ikke med Siri Berqvams objekt The familiar which has become strange med en gang. Men ser du nærmere etter vil du finne at disse tilsynelatende søppelgjenstandene - bokser, esker og poser - er laget av tekstil. Fascinerende!

Utstillingen viser 134 arbeider av 113 kunstnere. Uttrykket brer seg fra år til år. Videoarbeidene er nevnt. I år er også radiosendinger fra høstutstillingen inkludert, samt korte visninger på kinoene.

Utstillingen har allerede vakt debatt. Tilskyndet av løssalgspressen som ikke lar et eneste øyeblikk gå fra seg til å lage salgsfremmende 'sensasjoner', er det gjort et stort poeng ut av 'sexrommmet' nede. For vår del kan vi på ingen måte dele disse 'bekymringer' for hva følsomme sjeler kan se på skjermer og lerret. Derimot synes vi det er oppsiktsvekkende at man forkuserer på og er opptatt av uskyldig sex mens en lar krig og vold passere i ro. Dette sier også mye om dagens virkelighet. Derfor kan vi trygt si at årets høstutstilling er et speil mot det samfunnet vi lever i.

Men det er nok bare å konstatere at det ennå er langt fram til at dagens kunst har samme spenst, pirring og evne til å provosere det gode borgerskapet i samme grad som for 125 år siden. Snurpete holdninger representeres fremst i dag av den mer eller mindre snuskete løssalgspressen som dessverre ser ut til å få følge av en stor del av media. Dessverre, for vi skulle så gjerne hatt en Hans Jæger eller Christian Krohg her til provosere fram disse holdningene ytterligere. Men gledelig er det i hvert fall at årets utstilling evner å vekke diskusjon! La oss ikke helt glemme dette - og hvordan denne årvisse utstillingen oppsto - når vi på åpningen hører notabilitetens fine honnørord.

De kunstnerstyrte utstillingene, som høstutstillingen er, har både sine fordeler og ulemper. De mindre bra sidene har vi fått demonstrert de siste årene. De antatte verkene har mer dannet inntrykk av å være konsensus mellom de forskjellige kunstnergrupperinger enn å uttrykke kunsten av i dag.

Dette kan man ikke si om årets utstilling. Den er uredd, befriende, frisk og har alt før sin åpning vakt debatt. Slik skal det være!

Kjell Moe
[Bøker] [Opera] [Konserter] [CD'er] [Utstillinger] [Ballett/dans]

Kulturspeilet -post: K. Moe Schweigaardsgt. 94 D N-0656 OSLO
Pluto.no
Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til
Kulturspeilet@pluto.no, tlf. red. 9075 7392
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til salg@wit.no