annonser her
www.pluto.no - kulturkanalen
Du kan også søke etter teaterstykker, dramatiker, skuespillere m.m. Søk:

Nasjonalmuseet - Museet for arkitektur 7.5. - 10.10.2010
Slottet og Linstow. Den nye hovedstadens grunnstein
(omtale lagt ut på nettet 7.5.2010)

av Kjell Moe
Å kjenne sin by


En tidligere modell av Slottet


Slottsparken opp mot Homansbyen i riktig gamle dager


Innvendig


Slik Linslow så Slottet fra sin bolig i Wergelandsveien

Denne utstillingen handler rett og slett om identitet, om det å kjenne sin by. For Slottet er langt mer enn et staselig palass. Det er rett og slett det sentrale elementet for formningen av Oslo, landets hovedstad. Uten Slottet hadde vi ikke fått et Oslo slik vi opplever byen i dag.

Folk flest tenker egentlig ikke så mye over det når vi tar i bruk ordet 'Slottet'. Med det mener vi en lys gul bygning som ligger prangende og representativ ved enden av Slottsbakken på haugen opp mot Homansbyen. Ordet er etterhvert gått slik inn i vår dagligtale at vi automatisk bruker det uten å tenke for mye over hva det egentlig betyr.

For Slottet er i seg selv en storstilt bygning. Det er et palass, det mest gedigne og omtrent det eneste vi har her i landet. Det er bygget for å huse den kongelige familie og gi plass for seremonier og fornemme gjester. Dessuten for å styre landet med de ukentlige møtene i regjeringen. Slik sett faller det i sammenheng med den gamle kongsgården i Middelalderbyen, en pendant i den andre enden av byaksen som ble skapt med byggingen av Slottet.

Arkitekturmuseet viser nå utstillingen Slottet og Linstow. Den nye hovedstadens grunnstein. Linstow var den danske adelsmannen og arkitekten som fikk oppgaven å tegne slottet for den daværende svensk-norske konge Carl Johan. En av grunnene var at han snakket fransk, kongen av Sverige-Norge kunne nemlig bare snakke fransk...

Carl Johan døde før Slottet var helt ferdig og det var den nye regenten, kong Oscar I, som ble dets første beboer. Men Carl Johan har gitt navnet sitt for evig til byens hovedgate.

Bygningen sto ferdig på slutten av 1840-tallet. Denne utstillingen viser arkitekttegninger samt gamle malerier og fotografier av Slottet og nærmeste omgivelser. Men det er noe langt mer. Du ser hvordan arkitekten hadde sine visjoner og tenkte seg hvordan Slottet på 'haugen' skulle danne aksen i byen Christiania, i dag Oslo. Slik oppsto den rette Carl Johans gate ned mot Stortinget. Aksens andre ytterpunkt er Østbanestasjonen og i dag operaen i Bjørvika. Slik ser vi hvordan denne framsynte arkitekten kunne ha visjoner som la til rette flere århundrer framover.

Vi må trekke et sukk, hvor savner vi ikke slike visjoner og et slikt syn i dag når det gjelder de som vandaliserer det gamle middelalder-Oslo og Bjørvika og gir markedskreftene frie tøyler med sine brautende og skyggekastende høyhus, glassfasader og heslige betong!

Det er når du ser denne utstillingen at mye faller på plass. Utstillingen gir identitet til byen, landets hovedstad - og dermed landet. Det blir en slags aha-opplevelse å se disse tegningene, modellene og gamle maleriene.

Det er også en utstilling som foruten å ta deg med på denne reisen også viser hvordan Slottet ser ut innvendig gjennom praktfulel fotografier og en slags forsøksvis visuell gjenskaping av kosmorama-bildene fra den gangen.

Gå og se den! Ikke minst med tanke på aksens andre ytterpunkt, Bjørvika, er den verdt å få med seg - til ettertankens pris.

Kjell Moe

[Bøker] [Opera] [Konserter] [CD'er] [Utstillinger] [Ballett/dans]

Kulturspeilet - post: K. Moe Schweigaardsgt. 94 D 0656 Oslo

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til
Kulturspeilet@pluto.no, tlf. red. 9075 7392
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til salg@wit.no