 |
|
|||
| Nesten ikke til å tro | |||
 |
Denne boka forteller en fantastisk historie. Selv om du gnir deg i øynene og knapt vil tro det er sant det du leser, bygger likevel denne romanen på faktiske hendelser. I realiteten er det en dokumentar-roman. Sånn sett framtrer den som et vitnesbyrd ikke bare om galskapen i den første verdenskrig, men om galskapen i alle kriger overhode. Vi har lest om storre sjøslag i Nordsjøen under første verdenskrig, men aldri om sjøslagene i Tanganyika-sjøen. Det er så utrolig det enn kan høres. Tyskerne fraktet deler og dyktige verftsarbeidere pr. jernbane til sjøen fra Dar-Es-Salaam hvor de satte sammen et helt krigsskip, mens engelskmennene faktisk var ennå galere: de dro to mindre kanonbåter, nærmest i MTB-klassen, gjennom jungelen fra der jernbanen fra Sør-Afrika tokk slutt til den vestlige delen av sjøen ved Belgisk Kongo. Dermed framstår denne romanen som en effektiv anti-krigsroman. Den viser hvilken galskap som utløses hos menneskene når krigsrusen for alvor bobler i oss. |
||
|
|
|||
