|
 |
 |
 |
|
|||
Mor gjør det |
|||
|
Hva får en 84-årig pianist til å gjøre nok en innspilling av Bachs
Goldberg-suite?
Hun har åpenbart ikke noe behov for å vise at hun fremdeles har kraften og smidigheten i behold i sine fingre, for den er der i fullt monn. Det kan tydeligvis heller ikke være plateselskap ønske om å lage en CD-rom med Bach - for uansett, noen CD-rom er ikke dette. Riktignok utstyr med datafiler så det går an å lese notene og få med seg pianistens egne analyser av variasjonene etter hvert som de skrider fram. Nei, Bach's yppersteprestinne, som hun er blitt kalt, vil nok en gang gå til bunns i dette verket som hun debuterte med på Juillard-akademiet i 1933! Etter dette ble det mye Bach for henne - ved siden av Glen Gould er hun dette århundrets Bach-pianist framfor noen - og det sier mye at en såpass sær personlighet som Glen Gould hadde henne som forbilde og eneste pianist han respekterte. Derfor er dette en historisk innspilling. Pianisten går på en måte hjem, og hun legger sin sytti års pianistkarriere og erfaring i denne innspillingen. Sånn sett kan man si at det er den modne Rosalyn Tureck som står fram. Hun gir seg den tiden hun mener hun trenger med variasjonene. Bare i ørsmå nesten umerkelige glimt, som eksempelvis i den tolvte variasjonen, kan vi merke at alderen likevel har satt sine spor på fingrene. Men det betyr lite i sammenhengen. I eksempelvis den 14. variasjonen spretter hun av gårde som den reneste villstyrige ungdommen. Det er først og fremst hennes klarhet og ro som preger spillet. Hun bruker pedalen, men atskillig dempet og enkelte steder gjør hun ikke bruk av den der andre ville trådt til. Det merker vi i den 14. hvor bruken er moderert og i den 16. - den franske ouverturen - hvor hun ikke tar den i bruk i det hele tatt. Slik er en av århundrets pianister med på å meisle ut Bach i all sin renskårethet og med en matematisk presisjon og oppbygging som gjør hennes variasjoner til en merkestein i platehistorien. Om ikke akkurat med denne innspillingen, så gir den så mye ekstra i form av modenhet, digital lyd og PC-tilrettelagt materiale at den er mer enn verdt kjøpet. |
||
Kjell Moe
|
|||
