Denne omgangs gjenutgivelser på verdens fremste selskap for klassisk musikk er mer juvelbesatt enn noensinne. En av de fremste i denne omgangen er Beethovens Trippel-konsert og Brahms' Dobbelt-konsert, opprinnelig gitt ut hver for seg på LP-er i 1962.

Denne edelstensglitrende innspillingen er noe av det beste en kan få tak i av denne musikken. De to konsertene hører organisk sammen, med Beethoven som den mest spilte. Men det er også i særklasse de to konsertene i denne kategorien som utenom Mozart og Haydns concertante-konserter har vist seg å ha overlevd i konsertsalene.

Jeg merket det helt spesielle med den måten Wolfgang Schneiderhan og Pierre Fournier innledet sitt spill sammen på Trippel-konserten. Ydmykt og lyttende til hverandre viser de at de kjenner hverandre ut og inn. Her har ingen behov for å briefe med sine ferdigheter framfor den andre. Dette kammermusikk-aspektet gjør at vi ofte i denne konserten opplever at etablerte kammermusikk-trioer tar solopartiet.

Det er Radio-Symphonie-Orchester Berlin under ledelse av legendariske Ferenc Fricsay som gir oss denne juvelen. Dette orkesteret som etter murens fall kalte seg Deutsches Symphonie-Orchester Berlin var i de fire seklene etter krigen det eneste vestlige orkesteret som kunne måle seg med Karajans Berliner-filharmonikere. Ferenc Fricsay var deres første dirigent og han gjorde legendariske innspillinger med dem for Deutsche Grammophon.

Velvene åpnes. Framtiden er i gang.