|
Alexander Glazunov (1865-1936) er først og fremst kjent for å
være komponisten som trekker forbindelsen mellom de store russiske
romantikerne som Rimskij-Korsakov og Dmitri Sjostakovitsj som
han var læreren for. Utenom ballettmusikken til Raymonda har mye av hans komposisjoner blitt liggende stort sett i det
ukjente.
Merkelig nok komponerte han ingen operaer. Kanskje var respekten
for den tyve år eldre Rimskij-Korsakov for stor. De to hadde et
nært vennskap og Glazunov etterfulgte ham også som direktør for
St.Petersburg-konservatoriet da Rimskij-Korsakov ble sparket etter
sin offentlige stillingstagen til 1905-opprøret.
Det symfoniske diktet Sjøen ble skrevet i 1889 og tilegnet minnet om Wagner. Selv om den
wagnerske tonepaletten er påfallende, skinner toneklanger gjennom
som vi først og fremst forbinder med russiske senromantikere,
og her hører vi klarest Rachmaninov. Fornemmer vi ikke den senere
Klippen i disse tonene?
Det er et stort verk, ikke svulstig og heller ikke for mystisk
søkende. Hans Orientalske rapsodi stammer fra samme år og er også et symfonisik dikt i store former,
men noe anerledes i karakter gjennom at det først og fremst er
konkret beskrivende.
Ballade op. 78 fra 1902 er et sympatisk rolig orkesterverk som ikke gjør
krav på et program.
Moskva Symfoniorkester var det første uavhengige av de nye orkestrene i det nye Russland
og ble dannet i 1989 helt uten offentlig støtte. Det er et sympatisk
bekjentskap og eier en rik og varm klang som gjør seg svært godt
til denne musikken. Den unge dirigenten Igor Golovchin vil vi sikkert høre mer av senere, han bør vi merke oss først
som sist. |