 |
 |
 |
 |
|
|||
Gluck og Bartoli |
|||
|
Se også i Kulturspeilet:
|
Det måtte komme. Etter at hun har gjennomført en omfattende komnsertturne med Akademie für Alte Musik Berlin hvor Gluck har stått på programmet - turneen fortsetter ennå - har det likesom ligget i kortene at Gluck var det neste som ville komme på CD med henne. Det er delvis tidlig Gluck hun framfører, ikke først og fremst den Gluck som var med på å endre operahistorien gjennom at han fokuserte på dramaet og demed forskutterte Wagner og det dramatiske musikkteateret. Ariene fra disse operaene er fra slutten av 1740-tallet og fram til midten av 1760-tallet. Pietro Metastasio (Trapassi) har skrevet librettoen til dem alle. Dette er utsøkt. Det er musikk og en framførelse som er eksellent på alle måter. Den eneste innvendingen må være: det kan være litt for flott! Cecilia Bartoli er udiskutabelt verdens fremste mezzo-sopran i dag. Det hun viste på den fremragende Vivaldi-innspillingen får hun også vist her. Stemmekontroll, sikker framførelse og ikke minst et mesterlig grep om løpene. Nå er ikke koloraturpartiene hos Gluck det samme som hos Vivaldi. Noe mer dramatikk legges inn og de nærmest halsbrekkende løpene vi opplevde hos Vivaldi opplever vi ikke her i samme grad. Men likefullt er mye av grunnlaget det samme, mange av disse ariene er også skrevet for kastrat og stiller krav til utførelse som man til nå har sett på som umenneskelig og nærmest umulig for den menneskelihe stemme. Det er kanskje bare Cecilia Bartoli i verden i dag som er i stand til å gjennomføre slikt. Hun har gjort en bemerkelsesverdig innspilling, og mer enn det: pånytt har hun lykrtes i å sette fokus på musikk som nærmest har vært ukjent og ikke spilt. I går var det Vivaldi, i år er det Gluck. Hva blir det neste? |
||
|
Kjell Moe
|
|||
