 |
 |
 |
 |
|
|||
Gode fiolinkonserter med Nikolai Znaider |
|||
|
|
Med markerte aggressive anstrøk, nesten Hardingfele-inspirert,
innleder den dansk fødte fiolinisten Nikolaj Znaider, født i 1975 av polsk/israelske foreldre, Carl Nielsen´s fiolinkonsert.
Dette preludio partiet, blir fort avløst av den bredere anlagte innledningspassasjen,
før han kaster seg ut i de voldsomme partier avløst av myke, romantiske
modulasjoner over innledningstemaet, som løper i såvel fiolinstemmen
som igjennom orkestret i første satsen. Carl Nielsen´s fiolinkonsert,
som ble urfremført sent i hans komponistkarriere i 1912 da han
var 47 år, er delt inn i to deler, med innledende lange introduksjoner.
Imidlertid har Nielsen benyttet klassiske former, nemlig sonate
formen og rondo formen til å danne de to deler. Konserten inneholder
i alt fem komplisserte solokadenser. Som blir meget overbevisende
fremført av Znaider. Den etterfølges av en vemodig andre delen, sats 3, som typisk
for Nielsens kjærlighet til treblåserinstrumenter, og er lagt
til et lite treblåserensemble, hvor fiolinisten etter denne rolige
blåseinnledning får god bruk for det tilbakelente i spillet som
kontrasterer flott mot yttersatsene. I de avsluttende satsene
oppsummeres melodistumper, stemninger og tanker i en vakker velformulert
helhet. Hele veien glir Carl Nielsen´s melodi språk ut og inn av øret. I likhet med de andre store komponistene har han sitt eget markante språk, som er umiskjennelig hans eget, og som jeg finner utspringer fra hans oppvekst på landsbygda på Fyn i Danmark. Jeg opplever dette sterkt, slik at det er lyder derfra han legger inn i sitt melodi språk. Nikolaj Znaider har i sin tolking, det jeg oppfatter som den rette innfallsvinkel til Carl Nielsen´s fiolinkonsert. På den ene side det aggressive virtuos fremadstormende. På den andre siden det meget myke romantiske, som nesten gjør at jeg ser de bølgende fynske markene velgjørende og rolige, iblant meget romantisk, liggende solfylte for mitt indre øye. I tillegg til dette har han god musikalitet og fornemmelse for de hastig skiftende stemningenes kvalitet i sitt samspill med orkestret. Dette følges godt opp av en fornem tolking av Max Bruchs fiolinkonsert nr 1 i g-moll, i grunnen to motstykker av fiolinkonserter mot hverandre, som gir oss anledning til å oppleve en fremragende fiolinist fra flere sider i glitrende samspill med London Philharmonic Orchester ledet av Lawrence Foster. Det er et klokt valg at man lar denne unge fiolinisten debutere på CD med to så viktige fiolinkonserter, det er helt forståelig at fiolinsten er svært etterspurt på det internasjonale marked fra Japan, Singapore og New Zealand på den ene siden av kloden til Europa og USA på den andre siden. I 1997 vant han, som 22 åring, førsteprisen i Dronning Elisabeth Konkurransen i Bruxelles, hvilket ga hans karriere et løft i den riktige retning. Hvor når får vi oppleve ham i Norge? |
||
|
Henning Høholt hoeholthus@c2i.net
|
|||
