|
 |
 |
 |
|
|||
De største pianistene - Jorge BoletSummary in EnglishPhilips' kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD'er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene |
|||
Summary in English Også omtalt i denne serien: |
Med Jorge Bolet (1914-1990) får vi en av århundrets mest særpregete
pianister plassert der han gjør seg best: som en kraftfull, nesten demonisk utøver i
møtet med sitt publikum.
Mesteparten av disse to CD'ene er opptak fra den sensasjonelle konserten han holdt i Carnegie Hall februar 1974. Pubikums tilstedeværelse og deres økende begeistring etterhvert som konserten utvikler seg, gjør dette opptaket helt enestående: her får vi demonstrert at også engasjementet fra tilhørerne i høyeste grad er med på å gjøre konserten til en spesiell og enestående begivenhet. Det var en bemerkelsesverdig konsert. I årtier hadde den kubanske pianisten vært kjent som en teknisk brilliant bravura-utøver - men mange mente han spilte uten følelse og innlevelse. Denne konserten sto for vendepunktet i denne oppfatningen. Det er også et konsertopptak som er bemerkelsesverdig i plateindustriens historie. For her følger vi publikums etterhvert økende jubel til den rene storm mot avslutningen. Man kan ikke unngå å bli smittet. Bolets karriere pekte forsiktig oppover fra han på 30-tallet konsertturnerte i de europeiske hovedsteder til han fra og med Carnegie Hall-konserten i 1974 slo fast at han var en vår tids virkelig grandiose personligheter ved klaveret. Han rakk også en diplomatisk karriere: i krigsårene var han kubansk kulturattaché i Washington. Etter 1945 stilte han seg til rådighet som musikksjef for det amerikanske hovedkvarteret i Tokyo og var dermed med på å introdusere vestlig kunstmusikk til Japan. For ettertiden er det kanskje hans Liszt-tolkninger vi vil huske best - foruten denne sensasjonelle konserten. Decca ga for noen år siden ut Bolets innspillinger av Liszt - en serie som kanskje er helt uovertruffen når det gjelder innspillinger av den ungarske virtuosens musikk. Her treffer utøver og komponist hverandre i tolkninger som fremdeles regnes av mange som de viktigste referanseinnspillinger av Liszts klaververk. Alt skal ikke bare være kraft - slik Bolet innleder sin Carnegie Hall-konsert med Busonis arrangement av Bachs D-dur Chaconne fra den andre fiolinpartitaen. At denne musikken opprinnelig er skrevet for solo fiolin virker nesten utrolig. Vi skulle uten videre anta at her står vi overfor et av mesterens majestetiske orgelverk: slik framføres den! Hvilepausen er Chopins preludier - hvis man skal kunne uttrykke det på dennne måten. Bolet gjennomførter de 24 preludiene med en innadvendt følsomhet og en innlevelse som effektivt satte en stopp for alle mulige antagelser om at han hadde en stil preget av ytre effekter. Men kraften kommer tilbake, og det er hans framføring av Liszts arrangement av svigersønnens Tannhäuser-ouverture som virkelig får publikum i New York til å gå fra konseptene. Også vi - for dette er et spill så makesløst at det for alltid vil gå inn i musikkhistorien. Lykkelig er vi som har tilgang til dagens teknikk og opptaksmuligheter - slik at denne konserten kunne bevares for oss! Resten av denne samlingen er viet studio-opptak, for det meste Rakhmaninov-transkripsjoner av kjent orkestermusikk.
Først og fremst er denne dobbelt-CD en dokumentasjon over en pianist og utøver som var
både bemerkelsesverdig og enestående med sin kraftfulle og eminente teknikk. For ham
virket det som om ingen hindringer skulle stå i veien for å framføre musikken rett fram - og
med den største bravur.
With this compilation of Jorge Bolet (1914-1990) we can enjoy one of the century's most unique
artists as a powerful nearly demonic performer in the meeting with his audience. Most of the
recordings on
these two CD's are from his Carnegie Hall-performance in February 1974. This was a
remarkable event. Not only as the turning point of Bolet's career - but also in the
history of the recording industry. The thundering storm in the end from the audience
demonstrates this clearly. Bolet started to tour the european continent in the 30's. During the
war he was the cuban cultural attaché in Washington. His recordings of Liszt - published
by Decca - are still considered as maybe the most preferable recording ever of the music of
the hungarian virtuoso. From the Carnegie Hall-concert we hear Liszt's transcriptions of his
son-in-law's ouverture to Tannhäuser - and we shall be lucky for the recording
of this highly exceptional version, performed with power and brilliance that is
beyond every conception of technique and piano playing. In the studio he also
recorded transcriptions done by Rachmaninov of popular classical pieces, some
of them issued here.
|
||
Kjell Moe
|
|||
