Great Pianists of the 20th Century - Wilhelm Kempff II
Schubert: Klaversonate a-moll D.845, Beethoven: Klaversonate e-moll op. 90, Mozart: Klaverkonsert nr. 23 A-dur KV 488, Liszt: Deux Légéndes, fra Années de pélerinage, Bach/Kempff: Bach-transkripsjoner
Philips 456 865-2
(omtale lagt ut på Internett 1999)

av Kjell Moe

De største pianistene - Wilhelm Kempff II

Summary in English

Philips' kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD'er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene



Summary in English

Også omtalt i denne serien:
  • Martha Argerich I
  • Martha Argerich II
  • Claudio Arrau
  • Vladimir Aschenazy
  • Wilhelm Backhaus
  • Jorge Bolet
  • Alfred Brendel
  • Alfred Brendel II
  • Lyubov Bruk & Mark Taimanov
  • Shura Cherkassy
  • Van Cliburn
  • Alfred Cortot
  • Walter Gieseking
  • Emil Gilels
  • Emil Gilels II
  • Glenn Gould
  • Friedrich Gulda I & II
  • Ingrid Haebler
  • Vladimir Horowitz II
  • Julius Katchen
  • Wilhelm Kempff
  • Wilhelm Kempff II
  • Stephen Kovacevich
  • Alicia De Larrocha
  • Arturo Benedetto Michelangeli
  • John Ogdon II
  • Jan Paderewski
  • Mikhail Pletnev
  • Andre Previn
  • Mauricio Pollini
  • Svjatoslav Richter
  • Svjatoslav Richter II (Beethoven)
  • Sergei Rakhmaninmov
  • Arthur Rubinstein
  • Arthur Rubinstein II
  • Rudolf Serkin
  • Rosalyn Tureck
  • Van Cliburn


  • På sin andre dobbelt-CD i denne serien presenterer Wilhelm Kempff oss for en rekke perler fra sitt repertoar som er så utsøkt vakre, så nydelige og så finstemt spilt at vi bøyer oss i støvet.

    Det er hans tre Bach-transkripsjoner som virkelig gjør dette til omtrent et CD-kjøp alene. Særlig hans Wachet auf! fra BWV 140 er en virkelig nytelse - og gjort helt forskjellig enn originalen. Der Bach tar sats med utropstegn og stigende crescendo lar Kempff tonene sakte smuldre hen. Slik framstår mesterens kontrapunktikk som noe som tvinger deg til å lytte og gå inn. Du blir forført - og arrangementet er så fint og nensomt gjort at du er forvisset om at det er en stor musiker som har møtt en annen stor musikkpersonmlighet i dette stykket.

    Men det er ikke bare disse tre Bach-stykkene. Hans tolkninger av Liszt - Deux Légendes og utdrag fra Années de pélerinage bok 1 og 2 - merker vi igjen hvordan Kempff går ydmykt og forsiktig til verks. Her er ingen ytre bravur eller spill for galleriet - men en ydmyk, søkende og poetisk tolkning vi får høre.

    Slik er det Kempff gjerne vil vise seg fram: som den eterisk fintfølende pianisten, kunstneren som lever med musikken med både nerver og sjel og som har teknikk nok til å mestre de aller største pianistiske utfordringene uten å gjøre noen posering ut av det. Vi merker dette i hans behandling av Liszt's kompliserte klaververk. Pianister flest vil gyve løs på Franz Liszt med kraft og styrke. Motsatt med Kempff. Han går forsiktig til verks, likesom for å vise at det utmerket går an å tolke denne musikken på en annen måte enn det man er vant til å høre.

    Kempff var i tidligere år en av våre store stjerner. Hans innspilling av Beethovens samtlige sonater på Deutsche Grammophon ble for oss selve inngangen til både Beethoven, hans sonater og den tyske klassiske tradisjon.

    Summary in English

    On his second double-CD in this series Wilhelm Kempff gives some of the real pearls from his repertoire. It is his three Bach-transcriptions which really make it. Especially his Wachet auf! from BWV 140 is a delightful and highly enjoyable piece of music, done quite opposite than the original. Where Bach risens his voice, Kempff lets the music die slowly out. Crescendo is replaced by decrescendo. But it is not only Bach. In Franz Liszt he shows that pianistic and technical complicated music can be performed without bravura, searching for intelligent poetry. In this way Kempff shows us that he is the sensible pianist, the performer who speaks to us with emotions instead of power and strength.

     

    Kjell Moe