|
 |
 |
 |
|
|||
De største pianistene - Wilhelm Kempff IIISummary in EnglishPhilips' kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD'er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene |
|||
|
Summary in English
|
De siste utgavene av Philips' grandiose serie som presenterer århundrets pianister, er nå kommet til sin ende. De aller største pianistene er nå ute med sin tredje samling i denne serien. Samlet gir denne serien en unik dokumentasjon over århundrets pianister - og er en gullgruve for musikkelskere i enhver forstand. Det er på den første CD-en i den tredje samlingen med Wilhelm Kempff i denne serien at jeg føler at vi får spill fra denne eteriske og følsomme pianisten slik vi husker ham best: som den søkende, stille, lyttende og fintfølende tolkeren av de store tyske klassiske verk. Her er det Mozart og Beethoven det går i, tilsatt litt Brahms, Schumann og Fauré. På denne samlingen får vi to av Beethovens tidlige klaversonater og vi skjønner godt hvorfor Deutsche Grammophon valgte hans komplette innspillinger av Beethovens sonater da Beethoven Edition ble gitt ut på 70-tallet, den første komplette samlingen av Beethovens verk. Det er slik vi vil huske Kempff: som tolkeren av Beethoven uten prangende bravur og utvendig støy. Han var den lyttende som søkte innover i musikken, søkende som om han lette etter noe i dens innerste natur, men aldri spekulativ og følsom. Han dro ikke til med det sterkeste anslaget. Derfor virker han desto mer overbevisende når han kan levere utsøkt spill selv i kraftpåtrengende stykker som Brahms' rapsodier op. 79. Her viser Kempff det samme som i tolkningen av Beethovens store sonater: en indre kraft hvor det utvendige spillet ikke er nødvendig for å få musikken til å stå på egne ben. Samlingen åpner med en feiende versjon av Mozarts 'Lützow'-konsert. Det er Ferdinand Leitner som leder Berliner-ilharmonikerne i dette opptaket fra 1962. Her nesten leker Kempff seg gjennom Mozart, spiller ham rett fram uten dikkedarer. Det er nydelig gjort, utsøkt, like glitrende som et glass med den beste rødvin. Morsom er hans tolkning av Mozarts ti variasjoner et tema av Gluck KV 455: "Unser dummer Pöbel meint". Mer tyngde er det over hans tolkning av Schuberts C-dur sonate D.840 ''relikvie'-sonaten. Men hos Schumanns tre romanser op. 28 og Faurès Dess-dur Nocturne er han igjen der vi helst vil huske ham: som den søkende, lyttende og fintfølende pianisten. Summary in EnglishWilhelm Kempff is the sensible pianist of this century's greatest pianists. He was the opposite of the virtuoso pianist. He is foremost famous for his Beethoven interpretations and performed the german piano literature from Mozart to Brahms. He was an active componist with several operas and symphonies. Not so very known for these he had a special capability in writing cadenzas for the five piano concertos of Beethoven and even some of Mozart's. On this compilation we hear sensible piano music by from Mozart to Brahms. Two of Beethoven's sonatas are performed. Here he demonstrates that this is music that perhaps was closest to his heart. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
