|
De siste utgivelsene i denne praktfulle serien er viet utøvere
av i dag. Dermed settes punktum for en serie som er helt enestående
i sitt slag. Med det meste av hva dette århundret kan by på av
ypperlige klaverkunstnere på plass gjennom et hundre dobbeltalbum
valgt i samarbeid med alle ledende plateselskap, kan vi trygt
slå fast at her er neppe noe vesentlig gått hus forbi. Serien
er blitt en viktig dokumentasjon av dette århuindrets største
musikalske øyeblikk med noen av dets fremste personligheter.
Maria João Pires er en aktiv utøver av i dag. Den litt over femti år gamle portugisiske
kvinnen er en svært ettertraktet og aktiv konsertpianist. Av natur
er hun utadvendt og hun inviterer sitt publikum til å ta del i
hennes tolkninger av musikken. Slik opptrer hun også utenom konsertsalen,
hun er ingen diva med limousiner og sikkerhetsvakter i sitt følge
og gjør ingen hemmelighet av sitt rolige familieliv på den portugisiske
landsbygda.
Det er Mozart som preger presentasjonen av henne i denne serien.
Vi får både C-dur konserten KV 449 samt en rekke av hans klaversonater.
Opptaket med Wiener-filharmonikerne ledet av Claudio Abbado er fra 1992. Det er en lekende og 'mozartsk' versjon vi hører,
uten de tyngste pretensjonene - men med den musikalske leken spretten
i bakgrunnen. Noen ganger får vi faktisk på følelesen av at Pires driver gjøn med de noe eldre menn i Wiener-filarmoniens strykergruppe der hun lekent og elegant danderer de mozartske
toner slik rokokkoen kunne invitere til.
Hele den andre CD'en er viet klaversonater av Mozart. Her er det
anledning for både alvor og spøk. Hun viser sitt spenn i musikalske
holdning fra den enkle sonaten i C-dur, den som 'alle' kjenner,
til hun avslutter med den store variasjonssonaten i A-dur med
den tyrkiske marsjen.
Enke og ukomplisert flagrer hun gjennom sin Mozart uten å legge
den grad av tynge og stivsinn som endel mannlige kolleger kan
ha for vane.
Hører vi ikke også her toner som er fanget opp i en helt annen
verden? Førstesatsen av B-dur sonaten KV333 er spilt inn av Frank Zappas band og gitt ut på CD. Han brukte musikken - slik den står -
til en 'ballett' han framførte i sitt sceneshow. Da var det den
bisarre "whip-it-out-in-Albert-Hall" saxofonost/pianist Ian Underwood som framførte den.
Men det er mer enn Mozart på disse CD'ene. Særlig hennes vare
tolkninger av tre av Chopins Nocturner gjør inntrykk. Her er det ikke bravur men en lyrisk refleksjon
vi hører, distinkt framført og uten noen som helst jåletehet.
Beslektet er Schumanns Arabeske-stykker. Også her taler poesien uten at det blir for utflytende
eller svulstig. Disse salongstykkene kan lett invitere til overfølsomme
tolkninger men Pires beholder poesien i dem uten at det skjærer ut på noe vis.
Summary in English
The Portuguese
Maria João Pires
is a pianist of today. She has a sympthatetic approach to her music, and invites
the audience to take part in it. Openly and joyful she performs Mozart on
these two CD's. Do we hear that she is making fun of the (elder) men among the
strings in the Vienna Philharmmonics? If something could be called 'mozartian', maybe
her joking and elegant playing deserves that. We do alsoo hear her interprfetation of the Mozart
sonatas from the simple one in C major to the great
one with the variations and the Turkish March. |