 |
 |
 |
 |
|
|||
De største pianistene - Mikhail PletnevSummary in EnglishPhilips' kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD'er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene |
|||
Summary in English  Pletnev, foto: Virgin Classics Også omtalt i denne serien: Se også:
|
Mikhail Pletnev er en av dagens sentrale musikkpersonligheter. Størst
betydning har han for sin sentrale rolle i
Det Russiske Nasjonalorkester, en nyvinning som
er et resultat av Gorbatsjov-periodens perestrojka og som fullstendig har
innrettet seg på de nye markedsforholdene i Russland.
Orkesteret baserer sin eksistens på at folk vil ha klassisk musikk, og at det derfor må kunne gå an å sette sammen et symfoniorkester uten byrdene av offentlig subsidiering - og styring - hengende over seg. I denne nyvinningen finner vi noen av russernes fremste musikere samlet. Det har vært gjort også av andre: Kirov-ensemblet og Fischers Budapest-orkester er levende eksempler på dette. Her er det pianisten og ikke gründeren Pletnev vi skal møte. Pletnev er med sine knappe førti år en av de yngre representantene i serien århundrets pianister. Disse opptakene er gjort i perioden 1978-90 og dermed har de også det fortrinn som skiller dem fra seriens øvrige utgivelser: de er i eksemplarisk lydgjengivelse. Dette er en russisk utgivelse, på godt og vondt. For selv om de to CD'ene gir nok av syn for Pletnevs brillians og fremragende teknikk, er de også breddfulle med det søtladne og nesten svulstige, samtidig balanserende mot det søkende. Hans klavertranskripsjoner av Tsjaikovskijs ballettmusikk til Nøtteknekkeren og Tornerose får stå for det første, selv om det er utsøkte arrangementer som ivaretar mye av dansens og koreografiens karakter i seg. Derimot i andre klaverstykker av Tsjaikovskij, først og fremst Årstidene op. 8, får vi anledning til å trenge dypere inn i en toneverden hvor det spektakulære ikke kveler oss. Nesten på grensen mot det sentimentale gir disse klaverstykkene av Tsjaikovskij små vare miniatyrer som beskriver stemninger i naturen uten at det føles for utenpåklistret. Pletnev tolker disse på en stille og ydmyk måte. Det er ikke noe prangende og bravurpreget over hans spill. Fintfølende uttrykker han stemningene og lar eksempelvis oktobers høstsang klinge innadvendt og melankolsk. De store bokstavene får han anledning til å ta fram som solist med Philharmonia-orkesteret i en versjon av Tsjaikovskijs andre klaverkonsert. Breddfull av søtladent kitsch har ikke denne konserten akkurat stått i kø for å bli framført. Tsjaikovskij har endel partier, særlig for klaveret, som er smurt så tjukt på at en nesten må grine - av fortvilelse.
Men Pletnev forserer seg gjennom disse og tar konserten også for det den er:
virtuoseri og grand bravur. Og Tsjaikovskij kan ikke helt fornekte seg:
annensatsen med sitt praktfulle parti for cello solo hadde fortjent bedre enn å
bli rammet inn av musikk som dette.
Mikhail Pletnev is a leading personality in today's music life. His greatest
achievements have been not as a pianist, but in the establishing and organizing
of The Russian National Orchestra. On these records we will meet the pianist - and
not the conductor. With his 40 years Pletnev is one of the youngest in this
collection of the pianists of the century. The music on the CD's was recorded
between 1978 - 1990, and is of course, of perfect technical standard. The music is
russian - in every sense of meaning. Maybe Pletnev's own arrangements of
Tchaikowsky's Nutcracker and Sleeping Beauty tend to be a little kitch'ian, but
in the complete Les Saisons op. 8 he is taking full revenge. Platnev is playing
with technical brilliance - but also outwards, as shown in his interpretation of
Tchaikowsky's 2nd piano concerto.
|
||
Kjell Moe |
|||
