De største pianistene - Artur Rubinstein II

Summary in English

Philips' kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD'er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene

Men uansett, en mer overbevisende samling av klaverkonserter med et av århundrets mest profilerte pianister er det kanskje ikke mulig å oppdrive. På to CD'er får vi her opptak fra stereo'ens barndom (1958 - 61) med dels praktfull lyd, noe er ikke helt bra, og en pianist som neppe lot seg tynge av sine sytti år.

Bare dette gjør denne CD-samlingen helt enestående i enhver sammenheng. Når vi i tillegg får et av århundrets ubestridte enere - hans like kan til nød telles på én hånd (om de kan!) - bør man ikke gjette for mye at denne samlingen kanskje er denne seriens mestvinnende (for markedsavdelingene: mestselgende).

Rubinstein's innspilling av Griegs a-moll konsert i 1942 (med Ormandy) ble sin tids store 'hit'. Han gjorde i alt fire studio-innspillinger av denne konserten. Versjonen på disse CD'ene er fra 1961.

Han møtte Grieg som pianist og vidunderbarn som guttunge. Da spilte han for ham og Griegs musikk kom til å ligge ham svært nær. Det er bare Chopin - 'min Chopin' - av komponister som hadde en tilsvarende plass i hjertet hans. Rubinstein var pianisten som spilte med hele følelsesapparatet - 'du har ikke gjennomført en konsert uten miste tape ti pund og ti dråper blod'.

I lys av vår tids rasjonalitet blir derfor hans tolkning av Griegs mest populære verk noe for smektende for våre ører. Bedre går det med Schumanns a-moll konsert. Mettet som vi er av periodemusikk på tidsriktige instrumenter, er det befriende å høre en tolkning av Schumanns a-moll konsert fullstendig rensket for korrekt påtatthet, men med det store følelsesapparatet i full behold. Her bobler og lever det av liv, og Schumanns romantiske tonespråk får mening med Rubinsteins spill.

Noe alvor må vi ta med oss, og ikke glemme at Rubinstein lenge i sin konsertkarriere gjerne framførte nye verk av datidens komponister. Saint-Saëns andre klaverkonsert i g-moll er neppe noe nyskapende dramatisk verk, men det har ikke samme koloritt som de øvrige klaverkonsertene på denne samlingen. Tonen er langt alvorligere, mer 'djevelsk'.

I Chopin er han mer 'hjemme' enn hos noen annen komponist. Det var landsmannens musikk som ble Rubinsteins uttrykk overfor omverdenen. Men i den andre klaverkonserten (som egentlig er den første) får vi ikke den eksplosive kraften vi kanskje skulle ha forventet. Det blir en heller stille, innadvendt og lyttende tolkning han gjør.

Grandeur kommer han ikke utenom når Tsjaikovskjijs b-moll konsert skal tolkes. Her gjennomfører han solistpartiet i stor stil - til han å være. For det er ikke å nekte at Rubinsteins gjerne vil ha mer lyrisk sang ut av Tsjaikovskij enn det kanskje inviteres til.

Disse to CD'ene er en praktfull utgivelse. Vi har ikke ord nok for å beskrive den. Vi må ta med at vinneren er uten tvil en tolkning av Schumanns a-moll som går utenpå det meste vi har hørt. Bare den grunn alene er verdt kjøpet.

Summary in English

There will be a discussion who might be deserved to be called the pianist of the century. But there will be no discussion at all that Artur Rubinstein will be among the 5-10 to be mentioned. Rubinstein (1887-1982) was the romantic who enjoyed life: 'I am the happiest man I ever have met'. Standing with one foot in the last century he was born in Poland, studied in Germany and lived in the US. Chopin was his favourite composer. But all romantic music was on his repertoire - even Grieg who he made some memorable recordings of. This CD presents his playing of 3 of the 5 most played piano concertoes ever, recorded in the respectable age of 70.

Kjell Moe