|
 |
 |
 |
|
|||
De største pianistene - Artur Rubinstein (III)Summary in EnglishPhilips' kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD'er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene |
|||
|
|
Den store seiren med århundrets pianister nærmer seg ubønnhørlig de siste CD.pakkene. Vi kan derfor nyte noen av de største både for annen og - som her med Rubinstein - for tredje gang. Polskfødte Arthur Rubinstein vil ruve som en av århundrets virkelige titaner når listen over århundrets største pianister skal settes opp. Han var den følsomme og eteriske av de store pianistene som ikke hadde trang til å spille ut for fullt bravur og med de store følelsene som altfor mange andre. For hans pianistiske legning passet det minimnale formatet kanskje best. Slik ble Chopin hans yndlingspianist, men vi har også merket oss hans mange otlkninger av Grieg. Dessverre er ingen av dem representert i denne serien, utenom hans versjon av a-moll konserten som kom på den andre samlingen med ham. På den tredje samlingen er det Beethoven, Brahms, Schubert og Schumann som vektlegges. Men CD'enes største spor er utvilsomt hans tolkning av Cesar Francks preludium, kortal og fuge. Her nærmer han seg det store formatet, i den grad det kan sies om han at han spiller bredt ut. Han folder ut Cesar Francks toneverden på en langt annen måte enn en hissig og dels brautende Cortot: her er det nyansene og de klare linjene som skal fram. På samme måte tar han for seg Brahms' f-moll sonate. Henført, uten å spille for det store galleriet - men også bredt der komponisten ønsker det - bretter han ut Brahms på en måte som tvinger deg til å lytte. Av Beethoven får vi høre den såkalte Jakt-sonaten op. 31 nr. 3, som et eksempel på at han også kunne sin Beethoven. Rubinstein var pianisten som skal ha uttalt: 'Du har ikke gjennomført en konsert uten miste tape ti pund og ti dråper blod'. At hans følelsesapparat var innstilt mot det saktmodige og lyttene får vi et klart eksempel på i hans tolkning av Schuberts B-dur sonate. Her blir nesten musikken borte - og vi tvingen inn i musikken, til å lytte og nyte de fine forsiringene. Noe av den samme følelsen av finstemt høytid oppstår når vi lytter til hans Schumann-tolkninger. Dette er en CD-pakke som får fram Runbinsteins klaverkunst på en fin måte - med unntak av hans Chopin-tolkninger som finnes godt representert på de to øvrige utgavene av ham i denne serien. Bare synd med Grieg.... Summary in EnglishThere will be a discussion who might be deserved to be called the pianist of the century. But there will be no discussion at all that Artur Rubinstein will be among the 5-10 to be mentioned. Rubinstein (1887-1982) was the romantic who enjoyed life: 'I am the happiest man I ever have met'. Standing with one foot in the last century he was born in Poland, studied in Germany and lived in the US. Chopin was his favourite composer. But all romantic music was on his repertoire - even Grieg who he made some memorable recordings of. This CD presents his playing of 3 of the 5 most played piano concertoes ever, recorded in the respectable age of 70. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
