|
Vi er kommet til 1993 og vår tid. Det er tid for russisk naturmystikk.
Denne CD'en starter som et stykke av Sibelius, med skogene susende
i bakgrunnen og granene hvilende grublende over
det hele. Det er Tsjaikovskijs symfoniske fantasi Stormen,
inspirert av Shakespeare's skuespill av samme navn, som
gir disse assosiasjonene. Et relativt ukjent stykke musikk av forrige
århundrets mest spilte russiske komponist, men i denne sammenhengen
fyller det avgjort sin plass.
For det er naturmystikk hele veien igjennom - med tre tonedikt
av Ljadov som umiddelbare oppfølgere. Det mest kjente av disse er 'Den fortryllete
sjø'.
Det er ikke i alle av de siste utgivelsene i denne serien at vi med hånden
på hjertet kan si at det er en helhet til stede. Men det er det her. Dette er
verk som av karakter og stemning er fint avstemt til hverandre.
CD'en representerer også en presentasjon av det russiske nasjonalorkesteret,
det første ikke-statlige symfoniorkesteret i det tidligere Sovjet-Unionen.
Det var Mikhael Pletnev som var pådriveren bak dette, men uten
Gorbatsjovs
aktive støtte var det ikke mulig å få dette til. Planen var å samle profesjonelle
musikere som i perioder skulle gi konserter - og plateinnspillinger - uten
være avhengig av offentlig styring, inngripen eller kontroll. Publikum skulle
være den faktor som skulle sørge for å holde orkesteret oppe. Med andre
ord, et markedsstyrt symfoniorkester etter den amerikanske modellen.
Det har fungert sånn både-og. På grunn av manglende ressurser er orkesteret
ikke i stand til helt å konsolidere seg og ha et fast grunnlag. Slik sett lider det
samme sjebne som en rekke avløpere etterhvert har fått - og hvor Ivan
Fischers Budapest-orkester er det som har markert seg sterkest.
Men innspillinger foreligger. Denne er briljant, gjennomført
og det er høy klasse over spillet.
Vi får bare håpe at Pletnev ikke brenner seg helt ut på dette prosjektet.
Han er jo også en formidabel pianist.
|
