skillestrek
Poulenc: Verk for klaver III
Napoli, Promenades, Suite française mm. Pascal Rogé - klaver
Decca 460 329-2 (del av 3-CD'ers boks med Poulencs klavermusikk)
(omtale lagt ut på Internett 22.1.1999)

av Kjell Moe

Francis Poulenc - et hundre





Se også andre verk av Poulenc omtalt i Kulturspeilet:
  • Les Biches, Aubade etc.
  • Klaverkonsertene, orgelkonserten
  • Concert Châmpetre
  • Verk for klaver I (Les Soirées de Nazelles, Trois mouvements perpétuels mm.)
  • Verk for klaver II (Nocturnes, Thème varié mm.)
  • Tiresias bryster  
    		•  Se: Om Poulenc og Les Six

    Det er i hans verk for solo klaver at Poulencs musikk øver sterkest drag - gjennom det stille, nesten unnskyldende, i små men sjarmerende miniatyrer av klaverstykker. Likesom Grieg var han med få unntak ingen komponist av det store formatet. Derimot tok han igjen i sin musikk for klaver, hvor mange av stykkene er rene perler i all sin enkelhet og uskyld.

    Her møter vi alle sidene ved komponisten, den melankolske og tankefulle, til den lett flørtende og ekstroverte kafegjengeren. Noen steder leker han seg med jazzliknende rytmikk, andre ganger blir han innadvendt.

    Én ting kan du være sikkert på ikke å møte: det brautende og bombastiske, forklarende og programmatiske er ikke Poulencs verden. Visst hever han stemmen noen ganger, men da for å spørre, eller gi uttrykk for lystighet.t.

    På den tredje CD'en med musikk for solo klaver er det småstykkene som igjen dominerer: improvisasjoner, pastoraler og melankolier.

    Her finner vi musikk han komponerte alt som tenåring til han som moden komponist søkte hen mot det religiøse og grublende mot 1940-tallet.

    De ofte korte stykkene reflekterer den sammensatte komponisten gjennom flere av hans faser som komponist. Innflytelsen fra Satie og hans kolleger i Les Six er tydelig i flere av stykkene. Hans Promenades (1921) tar oss med på diverse turer til fots - nonsjalant - til hest, båt, tog og sykkel - fort! Korte stykker ofte under minuttet, og både i motivvalg og tema merker vi innflytelsen fra Satie, selv om tonespråk og kompleksitet peker mot den andre wiener-skolen og oppløsning av skalarekken.

    Reiseskildringer fra Italia nedfeller seg i Napoli (1922-25)

    Hans Suite française d'apres Claude Gervaise som også finnes i utgaven for lite ensemble på en annen CD i denne serien, er spilt inn her i versjonen for solo klaver. Disse korte stykkene ble egentlig skrevet for en teateroppsetning men har vunnet plass som noe av Poulencs mest populære musikk. Deilig musikk som avrunder denne samlingen på tre CD'er med Poulencs komposisjoner for klaver.

    Om Poulenc

    Vi skriver 1999 og dermed 100-års jubileet for Francis Poulenc. Denne store franske komponisten kom til å leve langt inn i vår egen tid, og særlig hans klaverstykker har åpnet interessen for mange.

    Poulenc var elev av Eric Satie, og det er ikke uriktig å si at Poulenc på mange måter fortsatte der Satie slapp: med enkle, korte miniatyrer, inspirert av 'livet på byen' snarere enn konsertlokalene og konservatoriene. Men Poulenc skrev også store verk senere i sitt liv - operaer og messer.

    Han var medlem av gruppen Les Six - sammen med blant andre Milhaud, Honegger og filmkomponisten George Auric (Paris-operaens mektige leder på 60-tallet) - som på begynnelsen av 20-tallet proklamerte seg voldsomt mot franskpåvirket wagnerisme og til og med Debussys impresjonistiske tonespråk. Musikk skulle være uten føleri og gjerne formidle stemningen fra musikkhallene og jazzen. Med Jean Cocteau som retningens ideologiske fører fikk den langt større betydning enn å prege Paris' barer og utesteder.

    Honegger skrev musikk til hyllest for maskinene og fotball, eksempelvis Pacific 325 og Rugby, også 'maskinklang' kunne inkorporeres i orkestermusikken deres. Poulenc var den finstemte og eteriske av 'de seks'. Han holdt seg langt unna tungindustrien og utviklet i stedet en form for minimalistisk musikk til blant annet balletter de første tiårene av sin karriere.

    Kjell Moe