|
 |
 |
 |
|
|||
Rautavaara og Aschenazy |
|||
|
Innspillinger av Rautavaara omtalt i Kulturspeilet: - Angel of Light - Symfoni nr. 7 |
Einojuhani Rautavaara komponerte sin tredje klaverkonsert i 1998 på forespørsel fra Vladimir Aschenazy. På denne innspillingen er Aschenazy solist samtidig som han dirigerer Helsinki-filharmonikerne. Det er altså et oppsiktsvekkende samarbeid mellom Nordens fremste komponist - i hvert best kjente internasjonalt - og en av vår tids mest fremstående pianister og orkesterledere. Hvordan låter samarbeiet i form av en klaverkonsert? Jo, som musikk av Rautavaara. Her er ingen passasjer for den virtuose pianist, ingen briljering med tekniske ferdigheter og grande braveur. I stedet er det mektige klangflater, romantisk som i all Rautavaaras musikk, som spilles ut mot hverandre. Klaveret spiller hovedrollen i denne 'farve'-musikken, men solistinstrumentet er begrenset ned til å yte hjelp til å kolorere musikken. Bare i tredjesatsen øker Rautavaara på tempoet. Mektig venstrehåndsspill fra solisten bryner seg mot slagverkerne mens nesten 'rachmaninov'ske passasjer i høyrehånda skaper et nytt rom. Konserten slutter med at intensiteten tones ned, musikken synker fra de store høydene og ender opp søkende, nesten som et spørsmålstegn. Derav tittelen 'gaver av drømmer'. Fascinerende! Rautavaara sier selv om konserten at han skrev den med tanke på at Aschenazy både skulle dirigere og spille den samtidig, slik praksis var før 1800. 'Jeg liker vanskeligheter,' sier komponisten om prosessen med å komponere en konsert for dirigenten som solist. Det andre verket på CD'en er Høsthager, en komposisjon som skulle assosiere med kultivering - i hager - med det å komponere, en prosess hvor man skal organisere innfall og tanker, og vekst, men her peker Rautavaara mot et helt spesielt terma, en ide slik han gjorde bruk av i sin opera Auringon talo med ordene '...som en sommerfugl i den svarte høstens hage...' Rautavaaras første store kjente komposisjon var Cantus Arcticus, fuglekonserten, i 1970. Her brukte han opptak av fuglelåter som del av musikken. Han satte stemplet på seg selv som naturromantiker. Etterhvert fikk hans musikk økende internasjonal anerkjennelse. Det samme sugende nesten mystiske draget merker vi i dette orkesterverket. Det drar deg inn mot fjerne høyder og ukjent land. Merkelig nok er det bare i Norge - og Sverige - at Rautavaara fremdeles ikke spilles så mye. Men la oss ikke filosofere over at de nordiske naboene ikke tåler en finsk nålevende komponist i verdensformat, kjøp denne CD'en og jeg kan garantere en opplevelse langt utover det vanlige! |
||
|
Kjell Moe
|
|||
