 |
 |
 |
 |
|
|||
Hilding Rosenberg |
|||
|
Hilding Rosenberg (1892 - 1985) var den svenske komponisten som satte sitt sterkeste preg på svensk musikkliv på siste halvdel av forrige århundre. Inntil det siste var han aktiv som komponist og best av alt, han holdt seg langt utenom det nasjonalistisk romantiske og var utpreget kontinental i sin skrivestil. Dermed ramlet han ikke ned i samme fella som preget store deler av svensk musikkliv etter Grieg-Sibelius-Carl Nilsen epoken. Det virket som om svenskene på langt nær kunne akseptere at de ikke hadde fått til en komponist med samme internasjonale ry som nabolandene og at de dermed frenetisk og mer eller mindre vellykket forsøkte å terpe opp det nasjonale i tonespråket. Hilding Rosenberg var lykkelig befridd for slike mindreverdighetskomplekser. Han var internasjonalt påvirket og skar gjennom det 'urnasjonale' uten vanskeligheter. Orfevs i stan er et standardverk i svensk orkesterlitteratur. Det er farvesprakende, lett i formen og det forundrer oss ikke at det er musikkdelen til en ballettforestilling som stadig er like populær. Den tredje symfonien er et slags omarbeidet symfonisk dikt. Det viser oss Hilding Rosenberg fra en langt annen og større side. Her trekker han fram dimensjonene ved seg selv, toneskaperende som også skrev flere symfonier og har oratorier og operaer på sin samvittighet. I Louisville-konserten viser han seg fra en tredje side. Ikke som en munter konsertant toneskaper, men som en komponist som har de lange linjene i behold og som tør og stå fram og være seg selv uten å være bundet av musikalske konvensjoner. På denne finske (!) innspillingen hører vi Kungliga Filharmonikerne ledet av britiske (!!) Andrew Davis. Et sympatisk portrett av en stor svensk toneskaper. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
