 | 
| 
| 
|
Schönberg: Verklärte Nacht (for strykeorkester), Schubert: Strykekvartett D.810 ('Døden og
jenta') arrangert for strykeorkester av Mahler
| |
 Ennå en Schönberg... | |
av Kjell Moe | |
|
Hva skal vi med nok en versjon av Schönbergs Verklärte Nacht? Vi må spørre
fordi dette verket er blant de som er overrepresentert i CD-katalogene
i dag. Også fordi det foreligger en god del brukbare, mange lyttbare og noen
helt mesterlige tolkninger, både for strykesekstett og (som her) strykeorkester.
Musikken er blant Schönbergs mest spilte. Ikke uten grunn for selv om han holder seg innenfor et tonalt musikkbildet med en av de siste fullverdige komposisjoner i senromantikken, er han på søken etter et nytt uttrykk. Grensene er i ferd med å løses opp. Det ekspressive element i dette stykket er også fascinerende. Er det for å gi Det Norske Kammerorkester en ny bekreftelse på sin status som et topp internasjonalt orkester? Men det trenger de ikke, alt etter som Lutoslawski-CD'en har vært på markedet et par måneder allerede. På denne innspillingen får ensemblet virkelig vist hva de står inne for. Faktum er at Verklärte Nacht er spilt inn for fire år siden. Opptaket har rett og slett blitt liggende på lager. I påvente av hva? Hadde CD'en kommet i noenlunde anstendig tid etter opptaket ville det vært i en periode da ensemblet opptrådte på Proms-konsertene i London og ved Edinburgh-festivalen. I stedet kommer utgivelsen til å drukne i oppstyret rundt Lutoslavski. Hverken kammerorkesterets spill eller den noen-og-ørtende versjonen av Verklärte Nacht er tilstrekkelige grunner for å påkalle oppmerksomhet i forhold til det de har gjort med Lutoslavski. Det er som to verdener - og skal du ha Det Norske Kammerorkester av i dag velger du selvfølgelig denne. Dermed ikke sagt at Verklärte Nacht er en dårlig versjon. Selv et fire år gammelt opptak dokumenterer den musikalske kvaliteten i dette orkesteret. Man kan gjerne unne seg denne CD'en med smektende senromantiske kvaler nok en gang. At Schuberts strykekvartett Døden og Piken også er med på CD'en, skyldes kanskje at arrangementet er Gustav Mahlers. Det er en såkalt 'autentisk' versjon gjort av Mahler fordi han håpet med denne å gi verket en ny dimensjon med et fullt strykeorkester - med intonasjon, vektlegging og tolking etter dirigentens hode uten de begrensningene en strykekvartett har. Det kunne være interessant nok - men meg tar ikke dette. Jeg hører alt for mye av Schubert musikk, og lite eller ikke noe av Mahler. Beklager å måtte si det, men Schubert gjør seg fortsatt best i original. Selv med det utrolige presiste anslaget og den rytmiske intensiteten hos de norske kammermusikerne. |
Kjell Moe |
|