|
Dette er en overraskende CD-utgivelse. For her går Andreas Scholl vekk fra Bach og Pergolesi. I stedet får vi engelske folkesanger
i smakfulle og enkle arrangementer. Disse sangene har for stor
del et felles utgangspunkt, de er hentet fra Appalachene i den
nye verden der skotske, irske og engelske innvandrere slo seg
ned i forsøket på å skape en ny tilværelse.
Andre av sangene bærer opprinnelse lenger tilbake enn dette, andre
igjen er tonesettinger av dikt av Yeats og Robert Burns. Men alle
har det felles at de ikke er for forslitte populære. Vi har ikke
hørt dem før, samtidig er tonegangen umiskjennlig kjent.
Andreas Scholl er vår tids ledende kontra-tenor. Karrieren til nå har vært kort,
eksplosiv og rett oppadstigende. Han har bak seg en rekke vellykkete
innspillinger hvor barokk-musikken har vært dominerende. Her går
han en langt annen vei.
Vi hører en baryton-stemme her og der. Ikke noe er oppgitt så
vi må ut fra at det er Andreas Scholls 'andre' stemme vi hører.
Noen og enhver kan jo få hakaslepp av å høre en mannlig alt. Vi
skal ikke nekte for at noen av de kontratenorene vi har hørt gjennom
tidene presser stemmen en smule over grensen. Men Scholl synger naturlig og uten stress av noe slag. Selv om han har et
helt kammerensemble til disposisjon sløses det ikke med arrangementene.
Mange av sangnumrene har et basis-komp: lutt eller banjo/dulcimer
og harpe.
På 60- og 70-tallet fikk engelsk folkemusikk en renessanse. Mye
av denne musikken ble gjengitt og delvis tillempet av rock- og
visegrupper. Navn som John Renbourne, Fairport Convention og tidllig Led Zeppelin er nevn som går igjen. Vi tåler mer enn gjerne at artister går
'den andre veien': fra det klassiske og seriøse. Dessuten er ikke
dette popularisert
Det er ytterst smakfullt gjort. Vi tar ikke for mye i når vi utroper
denne CD'en til å bli en av årets vinnere. |
