|
Utgivelsen av denne musikken har sammenheng med Giuseppe Sinopolis plutselige bortgang for kort tid siden. Disse to suitene fra
hans to-akters opera Lou Salome er opptak fra henholdsvis 1983 og 1987.
Sinopoli som komponist? Det er en side av ham vi ikke har fått stiftet
så mye bekjentskap med. Men selvfølgelig komponerte han også.
Ved siden av å være en av tidens mest ettertraktede dirigenter,
være leder for Sächsische Staatskapelle, Semper Opers berømte orkester, skrev han også musikk.
Hva er det så vi får høre? Det bør ikke overraske at vi går rett
inn i et ekspressivt tonelandskap som kunne være Tyskland 1920-30.
At vi får Alban Berg rett mot oss, er ingen tilfeldighet. Sinopolis klare styrke som dirigent var nettopp denne type musikk - senromantikk,
ekspressivt 1920/30-tall - og at vi oppplever klare assosiasjoner
til Wozzeck og Lulu burde ikke overraske.
Men det er ikke Alban Berg. Heller ikke tolvtonemusikk. Holder hans musikk
for ettertiden, eller er dette bare et interessant fenomen?
Musikken påkaller avgjort interessen, og det er helt på det rene
at Sinopoli var en dirigent med komposisjon som mer enn en hobby. Men vil
han etterlarte seg noen plass i musikkhistorien som mer enn en
av årtusenskiftets mest interessante dirigenter?
Lou Salome handler om en virkelig eksistert kvinne og hennes frykt for selvinnsikt.
Freud ligger under hele veien i en handing hvor vi blant annet
møter Nietszsche og Rainer Maria Rilke og librettoen bygger på
tekster av disse tre. På urpremieren i München 1981 hadde Götz Friedrich ansvaret for isenesettelsen.
På denne innspillingen hører vi José Carreras og Lucia Popp.
Vi må tilføye at symfoniske fragmenter av denne musikken blir
spilt første gangen på en konsert med Sächsische Staatskapelle kommende sesong. |