|
Det er dette som er en av musikkhistoriens mange uforutsigelige
merkverdigheter. Igor Stravinskij og Maximilian Steinberg var
begge studiekamerater og stjerneelever ved konservatoriet i St.
Petersbrg og komponistelever av Nikolaj Rimsklij-Korsakov. Mens
den ene skrev vellykkete symfonier for sin tid, dro den andre
ut i verden, sultet og ble hundset og utskjelt for sin musikk
- men plasserte seg likevel inn i musikkhistorien som en av de
aller største. Han ble skaperen av det mest omtalte musikkverk
i forrige århundre, Vårofferet.
Tilbake i Russland ble Steinberg, giftet seg riktignok med komponistlærerens
datter og overtok dermed hans gods og eiendommer, ble lærer ved
konservatoriet og fikk på den måten ansvaret for undervisnning
av den unge Sjostakovitsj.
Noen videre stor karriere som selvstendig komponist fikk han ikke
og han har sannsynligvis satt større spor etter seg ved sin gjerning
ved konservatoriet som han var knyttet til resten av livet.
Gøteborgs Symfoniker under Neeme Järvi ga for litt tid tilbake ut en innspilling av hans første symfoni.
Her følger hans andre, et verk i i trygg romantisk ånd. Man må
få seg til å undres over de forskjellige retninger i karrieren
komponistvennene tok når man hører dette i sammenlikning med Igor
Stravinskikjs første og lite vellykete symfoni fra omtrent samme
tid. Steinberg som senere forble ukjent som komponist og knapt
satte spor etter seg, framstår her som fullmoden symfoniker, trygg
i sitt tonespråk og godt innenfor den russiske tradisjon.
Det er dette som gjør denne musikken så forfriskende og sympatisk.
Steinberg er et bekjentskap som man absolutt burde få med seg. |