 |
 |
 |
 |
|
|||
Aïda i minnesåret |
|||
|
Andre innspillinger av Aïda omtalt i Kulturspeilet: |
Dette er en helt fersk innspilling av Verdis mest populære opera. Og det er en innspilling som kan stå seg i mange år framover som en referanseinnspilling. Av den grunn er den absolutt verdt å få med seg. Innspillingen ble foretatt i Musikverein i Wien tidligere i år, men er ikke identisk med den samtidige oppsetningen av Aïda på Statsoperaen i Wien. På denne innspillingen er det Nikolaus Harnoncourt som leder orkester, kor og solister - ved operaens oppsetning var det Fabio Luisi. På denne innspillingen er det Christina Gallardo-Domâs som står for tittelpartiet mens Laszlo Polgar synger i rollen som den egyptiske kongen. I ledende roller forøvrig hører vi Olga Borodina, Matti Salminen og Thomas Hampson. Det er et ypperlig lag med solister som Harnoncourt disponerer over. Ikke noe svakt ledd noe steder og Christina Gallardo-Domâs gjør en fremragende innsats i tittelpartiet. Særlig velkommen er tyngden til Olga Borodina i de partiene som andre avgjort kan ha besvær med. Det er en innspilling som legger vekt på å få fram de dypere og mer dramatiske sidene ved verket framfor å lene seg til det spektakulære som operaen er full av - med trompeter og triumfmarsjer. Derfor kommer også disse sidene ved operaen tydeligere fram uten at vi føler at de er påtrengende utvendige. Klarest forskjell fra andre innspillinger fornemmer vi i tredje- og fjerdeakten. Her beveger vi oss et godt stykke vekk fra det triumfale og utadvendte som denne musikken lett kan invitere til. Faktisk har vi på følelsen av at vi har for oss en Verdi som musikalsk ser langt inn i det neste århundret, uten dissonerende akkorder. Alvoret og tyngden setter sitt preg på denne innspillingen. Aïda ble som kjent skrevet til åpningen av Suez-kanalen i sin tid. Operaen har for ettertiden blitt mest kjent for sine spesialkonstruerte trompeter som ble anvendt i scenen med triumf-musikken. Men operaen er noe langt mer enn triumf-marsjen. Den er et dramatisk verk og ved siden av La traviata hans mest framførte opera. Derfor er enhver ny innspilling velkommen. Særlig som denne som har noen av de aller beste kreftene med seg. Og spesielt når den vil markere seg for lang tid framover. En innspilling av Aïda som en ikke kan unngå i høre. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
