RUSSELL WATSON the voice 14 sangnumre innen opera og det italienske operarepertoar London Philharmonic Orchestra og London Session Orchestra Orchestra (spor 2+3), samt Dirigent: Nick Ingham, og i Nessun dorma: William Hayward. DECCA (omtale lagt ut på nettet 12.8.2001) av Henning Høholt En annerledes opplevelse Tenoren Russell Watson sier om seg selv: "Jeg har fått denne stemmen, og folk ønsker å høre på den". Født, som sønn av en fabrikksarbeider , i Salford i hjertet av den industrielle delen av Nordvest-England uttaler videre: "Jeg tror at alle trodde at jeg skulle begynne å jobbe på en fabrikk, men jeg har alltid elsket underholdning og sang". Som skolegutt vant han en lokal radio talent konkurranse og slo ut 400 konkurrenter. I 1999 sang han foran 92,000 tilskuere i Barcelona ved åpningen av Den Europeiske Cup-Finale, han har gjestet på de populære utsolgte konsertene i Hyde Park, og mye mer. Avslappet innfallsvinkel - Godt repertoar Han har den avslappede innfallsvinkel til sitt repertoar, som for en stor del består av Luciano Pavarotti-favoritter, og det er hørbart at der har vært mye inspirasjon å hente både her og der. Watson synger godt, og presenterer en kombinasjon av lettere og mer krevende sanger og arier, sunget med innlevelse og mange av dem svært bra fremført. Totalbildet er en cd med lette og innsmigrende melodier , med en lys og lett innfallsvinkel, men det er kun om man lytter overfladisk til cd´en. For den inneholder ikke overfladisk musikk, men den en sanger som tør å presentere et stort allsidig og krevende program med en avslappet innfallsvinkel. Dette vinner Russell Watson på, dette gjør han godt, og jeg forstår godt at han har et stort publikum. Utover operaslagere med bl.a. Nessun dorma og La donna e mobile, som igrunnen er den minste delen a programmet på denne cd, finner vi også mer slager pregede verk, bl.a. Bridge ove,r Troubled Water, Non ti scordar me, Nella Fantasia, Caruso, Misere Funiculi - funicola, samt Barcelona, og Panis Angelicus. Stor publikumsappell Hva jeg liker spesielt godt ved denne CD, er at Russell Watson i sin presentasjonsform vekker et publikum, som i utgangspunktet ikke spesielt liker opera eller enne typen musikk, og heller ikke kjenner opera så godt, men de liker det repertoar Russell Watson presenterer, uansett om dette er opera, eller hva, og med dette har den meget vakre og gode opera, og de sangene der ligger i den samme tradisjonen kommet ut til et mye større publikum. Hvilket der er tradisjon for i det store utland, og slik det sikkert også vil komme til å bli etterhvert her i Norge. En annerledes CD, som svært mange vil elske.   Henning Høholt hoeholthus@c2i.net