 |
|
|
|||
| Beethoven i årganstapning | |||
Se også i Kulturspeilet: |
Plateselskapene gjør nå det eneste fornuftige i CD-mediets høst, de blar i arkivene og kommer opp med den ene perlen etter den andre.
Disse innspillingene av Beethovens fiolinsonater ble gjort i 1959. Det er en sann nytelse å sitte et halvt århundre etter å høre dem. For Wolfgang Schneiderhan foretrekker ikke å ha noe glamorøst rundt seg. Han er ydmyk og går til verket på komponistens premisser og til tilhørernes store tilfredsstillelse. Vi har såvidt fått igjen pusten etter at Anne-Sophie Mutter for riktignok noen år, siden på grandiost vis gjorde Beethoven-sonatene til en festning vi trodde aldri skulle bli inntatt. Og kanskje blir den det heller ikke. For Mutters måte å gjøre Beethoven på, som et feiende seiersrikt felttog, får vi kanskje ikke igjen - eller har man kanskje aldri opplevd. Men det finnes andre sider ved Beethoven. Han sto i overgangen mellom wienerklassisimen og romantikken. Dette er noe som preger Schneiderhan. Hans tolkninger er først og fremst lyriske, vi blir minnet om at Beethoven var noe mer enn fanfarer og triumf. Dette er årgangstapning av edleste sort. Wienerfilharmonikernes konsertmester gjør en versjon av disse fiolinsonatene som også viser alle sidene ved Beethoven, også de kraftige og for den saks skyld seierssikre. Men det er den lyriske tonen som er framhevende. Her kan du lytte til og bli forført av Beethovens melodiositet og Schneiderhans flotte fiolinspill. Utsøkt! Perlende! |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
