Berlioz: Hermine*, La Mort De Cleopatra#, La Mort de Sardanapale§, La Mort d'Orphee§
Orchestre National de Lille, Regional Nord/Pas-de-Calais, Chœur Regional Nord/Pas-de-Calais, Michéle Lagrange - sopran*, Béatrice Uria-Monzon - sopran#, Daniel Galvez Vallejo - tenor§, dirigent: Jean-Claude Casadesus
Naxos 8.555810
(omtale lagt ut på nettet 22.9.2003)
|
av Kjell Moe
|
|
En komponist med langt større betydning for musikkhistorien enn vi kanskje aner
|
Disse fire verkene har en felles forhistorie. De var alle bidrag fra den unge komponisten Berlioz til den årlige 'kantate-konkurransen' i Roma på slutten av 1820-tallet. Det er derfor en sjebnens ironi at det verket han endelig vant konkurransen med er svært kort og lite spilt mens La Mort De Cleopatra, som han ikke nådde opp med, er hyppig framført i konsertsalene.
I hele år skal komponistens 200-års jubileum markeres og disse fire komposisjonene er med på å kaste lys over en komponist som har hatt større betydning for musikkhistorien enn vi kanskje aner.
Derfor kan vi også oppleve disse fire dramatiske kantatene fra slutten av 1820-tallet som svært så representative for Berlioz' videre tonekunst. Det er musikk som har vekt og styrke. Når vi vet at dette er musikk som er komponert omtrent samtidig med Beethovens siste leveår
De tre solistene gjør en utmerket innsats med sine bidrag og symfoniorkestet fra Lille leverer godt spill. Ikkefor å rakke ned på de tre andre verkene og deres framføring, men for undertegnete gjorde La Mort De Cleopatra det utvilsomt største inntrykket på denne CD'en. Det er da også det verket av disse fire som i etterkant er blitt mest kjent.
|
