 |
|
|
|||
| Pärts kantate | |||
|
Det eneste nye verket på denne CD'en er den tre minutters lange kantaten over salme 95: Cantate Domino Canticum Novum. Selv en ihuga Pärt-fan kan ikke begrunne CD-kjøpet bare med denne korte kantaten. For noe særlig interessant er den ikke.
Derimot er dette en skive som setter deg i stigende stemning etterhvert som den avspilles. De sterkeste verkene kommer til slutt. Etter å ha blitt båret sakte oppover - eller stemt ned til høytid og kontemplasjon - med Berliner Messe kommer så avgjort høydepunktene som innledes med De Profundis og avsluttes med Magnificat. Dette er verker fra sent 70-tall og oppover mot 90-tallet da Arvo Pärt sto udiskutabelt på høyden av sin skaperkraft. Bare et gjensyn med disse verkene vekker kriblende vibrasjoner i meg. Igjen er vi stemt mot høytid i sinnet ved å høre slik musikk. Det er underlig og spennende hvilke følelser komponisten setter i gang inne i deg med sin enkle, kortfattete musikk, så full av kontemplasjon og fordypelse at til og med et ateistisk sinn blir stemt til høytid. Utvalget av Pärt er fremragende og denne CD'en har avgjort en riktig stigning! |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
