|
 |
 |
 |
|
|||
Creations |
|||
|
Se Kulturspeilets intervjuer med
|
Creations består av noe så sjeldent som tre urpremierer alle instruert av de respektive koreografene. Alle er kjent innen ballettverdenen og har hatt sine balletter oppført i betydningsfulle sammenhenger og mottatt en rekke priser. Amerikanske Laszlo Berdo uttaler at han ofte lar seg inspirere av musikk og spesielt av den russiske komponisten Scrjabin (1872 - 1915). Hans klaversonate nr. 1 f-moll er benyttet i verket Sanctuary som han dels i samarbeide med danserne har arbeidet frem. Dette er et moderne verk men med sin basis i det klassiske, abstrakt i sitt uttrykk men i enkelte sekvenser med små spor av handling. Den består av fire deler med en strøm av ulike sekvenser som glir over i hverandre hvor enkelte partier danses av de fem kvinnene, andre av de fem mennene og andre igjen består av samdans. I tillegg har Christopher Kettner solopartier, noe han gjør med tilstedeværelse og kontrollert spenst. Dette er en ballett hvor de rene linjene og det visuelle er det mest iøynefallende. Enkelte partier er meget vakkert utført med skulpturelle løft hvor danserne roterer sakte. Andre viser mer varierte vertikale oppstillinger. Utførelsen er elegant men i enkelte partiet virker danserne noe tilbakeholdne i uttrykket. Kostymene av Ilona Somogyi er kroppsnære og flortynne og i dype farvetoner, fint avpasset i uttrykket. Danske Kim Brandstrup har også arbeidet med film, noe en ser tydelig i balletten Place of Stone med hans bruk av scenerommet, det visuelle fokus og oppbygning av de ulike sekvensene. Musikken til dansestykket er også benyttet til film. Kim Brandstrup sier selv at han har brukt deler av Tennesse Williams' stykker Katt på hett blikktak og Glassmenasjeriet i sin komponering av balletten. Det er en dramatisk oppbygget historie som beskriver ulike relasjoner, samvær, lek, flørt, avskjed, lengsler vemod og drøm. De åtte danserne er presente i sine karakterer. De utformer sine personer med energi, kraft og uttrykksentusiasme. Spesielt Ingrid Lorentzen i en av de bærende rollene utmerker med sitt nyanserte skuespill og innlevelse. Stemningen, musikken, uttrykket og utformingen bringer deg umiddelbart til et frodig sydstatsmiljø som ramme for handlingen. Her vises spontan kraftsterk danseglede som forsterkes av de strålende gule kostymene og lyssettingen. Koreografien som varierer fra det diskrete statiske til det varme følelsesladete og spontan livsutfoldelse er fint nyansert og tilpasset de ulike uttrykk. Kjersti Alveberg vil være kjent for Operaens ballettpublikum fra flere tidligere fremførelser, også fra åpningsseremonien på OL i Lillehammer. Bakgrunnen for balletten Reise på drømt hav er et bilde av den norske maleren Terje Ythjall fra 1985 som viser en gutt i matrosdress med en liten båt under armen, stående i vann. Kjersti Alveberg ble uhyre fascinert av Ythjalls billedverden som viser merkelige mennesker og dyr i særdeles rare kostymer og drakter plassert i fantasifulle landskaper. Balletten er bygget opp av en rekke scener hvor gjennomgangsfiguren matrosen - Thomas Halvorsen - opplever og deltar i møtet med en serie fantastiske figurer og dyr som bærer ham gjennom denne fantasien. Her er det mye å fryde seg over. Et oppkomme av merkelige og underlige figurer, blant annet skipsfolk, hjuldamer, sjonglør, havhester og ikke minst et møte med fire oransjerøde summende veps. Morsomt og særdeles kvikt turnert av danserne. Mot slutten møter vi igjen Ingrid Lorentzen i rollen som fullrigger hvor hun i umiskjennelig stil gir denne karakteren frodighet i sin dans. Forestillingen er som et sirkus-karneval-tivoli med de merkeligste opptrinn, sprelsk morsomt og underfundig. Dette er noe for homo ludens! Kostymene av Bjørnar Asland er et kapittel for seg. Det står ikke tilbake for Ythjalls malerier, oppfinnsomme og særpregete. Alt til et musikkfølge av klassiske velkjente utdrag.
Grete Nordtømme |
||
