 |
|
|
|||
| Hvite netter i St. Petersburg | |||
Vinterpalasset sett fra Neva
Se også:
|
I 2002 feiret St. Petersburg sitt 300-år jubileum. Det er en by som Peter den store i sin tid grunnla for at hans nye rike skulle ha et vindu mot vesten. Derfor ble det heller ikke spart på konfekten når byen skulle anlegges og bygninger reises. Det kan ikke tas for mye i å påstå at byen er bygget av svensker. Over hundre tusen slavearbeidere, krigsfanger, hvor de fleste var svensker, sto for arbeidet på byen og de mange kanalene som ble anlagt for at byen skulle bli mest mulig lik Venezia. Men det knytter seg også mange tragedier til dette, mange omkom av sykdom og sult. Byen er bygget i et myrområde og mange av bygningene flyter, bokstavelig talt. I noe over femti år het byen Leningrad, før den etter en 51 - 49 % folkeavstemming i 1991 fikk tilbake sitt gamle navn St. Petersburg. Den ble også igjen hovedstad i Russland. De største tragediene i byen fant sted under den annen verdenskrig. I ni hundre dager lå tyske og finske tropper rundt byen. Daglige artilleriild gjorde lidelsene nesten ufattelige ved siden av mangel på mat, medisiner og vann. Det er nesten umulig å tenke seg hvilke umenneskelige prøvelser befolkningen måtte gjennom. Men byen holdt stand og ble et symbol verden over i kampen mot nazismen. Det mest imponerende var hvordan folk og soldater holdt livsmotet oppe gjennom de daglige strabasene. Sjostakovitsj' "krigs"-symfoni, den åttende, ble eksempelvis skrevet under beleiringen og uroppført av byens symfoniorkester - Leningrad-filharmonikerne (som det het da) - mens granatene bokstavelig talt smalt rundt konsertlokalet. Enkelte av musikerne kom også direkte fra tjeneste i feltutstyr til prøvene. Partituret ble mikrofilmet og umiddelbart fløyet ut til USA og Storbritannia. Da hadde alt den syvende, som han skrev mesteparten av før krigen, blitt presentert verden over som hans Leningrad-symfoni. Framføringen av denne symfonien betø utrolig mye for byen og innbyggerne som på denne måten fikk vist at de maktet det utrolige. Det er anslått at 700 000 - 1 000 000 fant sin død under denne beleiringen. Det betyr at hver eneste familie har sine sår. Byen spilte hovedrollen i begivenhetene i 1917. I februar ble tsardømmet styrtet etter den nøden og misnøyen som oppsto da Russland hadde kastet seg inn i første verdenskrig. Mensjevikene grep makten, men de hadde lite å stille opp med da bolsjevikene gjennom sine arbeider- og soldatråd (sovjeter) gjorde revolusjonen fullstendig i oktober. Nå ble et nytt styresett innført, nasjonen skiftet navn og byen ble i noen år hetende Petrograd. I dag er byen en høyst blandet foreteelse. Fattigdommen er fremdeles påtrengende, men nyrikdommen synes mer. Det som imponerer mest er likevel de monumentale delene av den gamle byen. Da bryr man seg mindre om rustne trolley-busser og bokstavelig talt gyngende fortau. For grunnen er likesom nedre deler av Oslo sentrum en myr. Byen ble fra første stund av Russlands ansikt mot vesten. Den ble en åpen internasjonal by med livlig handel og kulturell utveksling. Under Katarina den store på slutten av 1700-tallet vokste den fram til å bli en av de mest praktfulle byene i verden. Noen av verdens fremste arkitekter var med å utforme den. Det berømte Vinterpalasset ble bygget på midten av 1700-tallet. Det er et enormt bygg. Bare for å gi en bilde av det, det omfatter 1,786 dører, 1,945 vinduer og 1,057 rom. Med andre ord, ikke noe OBOS. I dag er palasset et museum som rommer det berømte Eremitasjen, en av verdens aller fremste samlinger av kunst. Kunstsamlingene hører sammen med det gamle palasset, de var en viktig del av den prakt og luksus den keiserlige familien omga seg med. Her kan man vandre i timesvis, faktisk dagesvis, gjennom de gamle tsarenes private budoirer til rom med samlinger av Matisse og Picasso. Et besøk i dette palasset blir som et besøk gjennom vår gamle kulturhistorie. De aller fleste gjenstandene er hentet til Russland fra utlandet. Vi får dermed vår gamle historie, helt fra det gamle Egypt, lagt fram på en overbevisende måte. Det er grundig og imponerende. I trappeløp og ganger, overalt finner man antikviteter, gamle manus, tegninger, trykk, mynter, smykker, skulpturer og malerier. Det var i 1764 at Katharina den store kjøpte kunst som kom til å danne grunnlaget for denne samlingen. Palasset spilte en dramatisk rolle i begivenhetene i 1917 da rødegardister trengte inn i det. Under beleiringen under annen verdenskrig ble de mest verdifulle gjenstandene flyttet til Ural. Noen av gjenstandene kom på avveier og den dag i dag knives det om dem. Men dette er bare et av tsarenes gamle palasser i byen. Også de mange kirkene er monumentale bygninger. Peter Paul-katedralen er tsarenes gravkirke. Hovedgata Nevskij Prospekt er 25 meter bred og fire kilometer lang. En Karl Johan med ruglete stein har lite å stille opp med her. Havnen er den største i Russland og holdes isfri om vinteren med isbrytere. Den har også sjøforbindelse med innlandet ved hjelp av de store kanalene til Hvitsjøen og Volga-Østersjøkanalen. En kan seile rett opp til Moskva. Kulturlivet har alltid preget byen. Det har et fremragende symfoniorkester, St. Petersburg-filharmonikerne hvor Mariss Jansons i mange desennier gjorde tjeneste. Han vil besøke årets festival ved å lede en av konsertene. Han er også vokst opp i byen hvor han forøvrig er bosatt. St. Petersburg har et av verdens fremste opera- og ballettensembler, Kirov-ensemblet i Maariinskij-teatret, som ved siden av å gi forestillinger i hjembyen ofte er på gjestespill og turneer verden rundt. I London har det eksempelvis 'sesong' hver sommer, som det vil bli i år med egen Sjostakovitsj-festival. Dette teateret og ensemblet vil stå i fokus under årets Hvite Netter-festival som finner sted fra midten av mai og to og en halv måned framover. Dets leder Valery Gergiev er iniativtaker og den ledende kraften bak den årlige festivalen. Noen - og særlig svenskene! - holder han for den fremste av nålevende dirigenter i verden. Det vil også bli den siste aktiviteten i det ærverdige teateret før det stenger for nødvendig ombygging. I år vil naturligvis 100-års jubileet til Sjostakovitsj stå i fokus. Alle hans femten symfonier vil bli framført - noen av framførelsene også ledet av sønnen Maxim - foruten operaene Katerina Ismailova og Nesen. Selvfølgelig vil mange av hans balletter bli spilt og den sjeldne oppførte 'musical'en' Moskva, Cheremushki. Utover dette har festivalen fokus på russisk scenemusikk, i første rekke operaene til Tsjaikovskij og Rimskij-Korsakov, men også balletter framført av det som mange vil hevde er det fremste klassiske ballettkompaniet i verden, Kirov/Maarinskij-balletten. Et programinnslag i år er Italienske mesterstykker med operaer av i første rekke Verdi som også la en av sine urpremierer til St. Petersburg i sin tid. En fullstendig framføring av Nibelungen-ringen vil også finne sted. I første rekke finner begivenheten sted i Maariinskij-teatret, men også i Eremitagens to konsertsaler, på St. Petersburg-konservatoriet og som tidligere år i byene rundt. Det som i sin tid startet på Maarinskij-teatret har vokst seg til å bli en vitalisering for praktisk talt hele østsiden av Østersjøområdet. Faktisk også mot vest, Sverige er nå inne i det utvidete samarbeidet etter at Gergiev og Esa-Pekka Salonen tok initiativet til Østersjøfestivalen hvert år i august i Stockholm. Her kan man trygt si at det ene følger av det andre, for årets Stockholm-festival finner sted umiddelbart etter Maarinskijs-teatrets London-sesong. Tiden for Hvite-netter-festivalen er genialt valgt. De nordiske lange lyse nettene er som skapt for festival. Og akkurat rundt St. Hans har man jo ikke annet å gjøre enn å holde seg oppe om nettene, treffe nye mennesker, suge inntrykk og ha flotte opplevelser. Esa Pekka Salonen kommer helt fra Los Angeles og vil stille opp for å lede konserter med Sjostakovitsj og Sibelius. Ellers er det knyttet stor interesse til besøket av London Symphony Orchestra, Andre Previns gamle orkester som Gergiev vil ta over ansvaret for som sjefsdirigent fra neste sesong. Navn på besøkslista teller også Leonidas Kavakos, Renée Fleming og Yefim Bronfman. Den nordiske forbrødringen er total, også Danmark tas med. Kirov-balletten vil framføre flere av ballettene til den dansk-franske mester August Bournonville, som i første rekke var virksom rundt 1830-1840. Mange av ballettene han koreograferte for Den Kongelige Ballett i København framføres her med dansk musikk fra den gangen. Festivalen preges selvfølgelig av høyklasse-framføringer av opera og ballett på Maarinskij-teatret, som offisielt heter Maariinskij nå for Kirov var det navnet Stalin ga det etter mordet på Sovjet-lederen på 1930-tallet. Festivalen har som åpningsforestilling Boris Godunov. Les mer om festivale på deres nettsted http://www.mariinsky.spb.ru/en/afisha/fest/wnf2006. St. Petersburg er en av våre nærmeste storbyer. Hvorfor ikke et besøk? |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
