 |
|
|||
| Overraskende bra voldsfilm | |||
 |
Filmen: Denne filmen er vill og ondskapsfull fra ende til annen, og den spilte derfor en sentral rolle i videovold-debattene på 80-tallet. Men til tross for alt det der, er det en ganske god film. Men den er god på en makaber måte, som du nesten burde skamme deg over. Teknisk sett er den trossalt tam, punkmusikken er irriterende og skuespillerne er tragiske. Filmen har faktisk så lavt budsjett at det virker som skuespillerne bare var på Seven Eleven en dag, og plutselig støtet på en fyr som sa: JEG HAR LYST TIL Å LAGE EN FILM, HAR NOEN LYST TIL Å SPILLE I DEN? Og på grunn av at de ikke hadde noe bedre å gjøre, svarte de: JA, OKEI. Allerede før du setter på filmen vet du sånn tålig hva du har i vente, takket være den stilige tittelen. En voldsfilm. Og den er riktignok skitten og brutal. Men selv om filmen er hatefull hele tiden, er den samtidig unikt satirisk. Og den har en tung og voldsom undertone som trollbinder deg fra første sekund. Den har dessuten ikke så mange voldsscener som du tror, så ikke døm filmen for raskt. Okei, det er en del ketchup. Men det er ALT. Det er verken gørr eller kroppsdeler. Filmen fokuserer mer på at det klikker oppi hodet på hovedkarakteren, så jeg anser ikke filmen for å være en grøsser. Ikke i det hele tatt. Det er en karakterstudie om en deprimert og forstyrret (Taxi Driver-aktig) fyr, som ikke klarer å finne seg til rette i samfunnet. God film. DVD’en: Hvis du er hypp på denne filmen, må du for guds skyld skaffe deg denne dobbeldisk utgaven fra Cult Epics. Filmen er i Widescreen og kvaliteten er topp. Lyden er ikke akkurat THX eller noe sånt, men med tanke på at vi snakker Driller Killer her, er dette svært gode saker. Ekstramateriellet består dessuten av kommentarspor, trailere og tre kortfilmer av Abel Ferrara. Kjøp filmen på Amazon |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
