|
 |
 |
 |
|
|||
Memento |
|||
|
|
Filmen åpner sterkt med gjentatte nærbilder av et foto av en blodig drept mann. Dette er opptakten til en film som har en oppnøsting av en historie hvor tilskueren hele tiden er medskapende i hendelsesforløpet og må ta stilling til, vurdere og revurdere kontinuerlig hva er reelle hendelser, hva er fantasi, hva er forskjøvet i hendelsesforløpet og hvilke relasjoner er basert på hvilket grunnlag og hvilke referanser. Vi tas inn i en type scenario hvor hovedpersonen Leonard Shelby spilt av Guy Pierce presenterer for de han møter at han ble utsatt for en ulykke og etter det mistet sin kortidsshukommelse. Han kan kun holde på en hendelse/utsagn/møte i et begrenset antall minutter. For om mulig å holde orden på sin livssituasjon opererer han med et stort kart på hotellrommet plottet inn med data og bilder for å orientere seg - samt lommen full av snap-shots av steder og personer med tekst for på denne måten å huske. I tillegg er kroppen full av tatoveringer for å minne ham på hvordan han skal arbeide ned saken. Tilskueren bringes stadig sammen med hovedpersonen i nye situasjoner, noen høydramatiske på liv og død, andre flerbundet finurlige. Slik nøster vi sammen med Leonard Shelby opp stadig nye biter av hans nære fortid. Før ulykken arbeidet han som etterforsker i et forsikringsselskap i forhold til mulige svindelssaker og det føres paralellt med flash-bach med tidligere erfaring til spesielt én sak. Ideen om hvordan man kan leve i en slik situasjon er her benyttet på en både spennende og overraskende måte og Guy Pierce gir denne karakteren et uttrykk som fungerer med en underliggende desperasjon og fortvilelse i forhold til å finne den mannen som voldtok og drepte hans kone. Filmens oppbygning fungerer stigende dramatisk og tar stadig ny sats, noe jeg fant medrivende. Skuespillerne fylte alle sine roller på en fullverdig måte. Uttrykk og karakter var på plass. Det var godt driv i stoffet samt overraskende momenter. Manus er basert på en novelle skrevet av instruktørens bror Jonathan. |
||
Grete Nordtømme